Et helt liv...

Nå har jeg snart opplevd 30 vintre, og jeg har lyst til å oppsummere disse årene.
Hvorfor? Nei, ingen spesiell grunn, egentlig. Jeg har bare lyst!
Og det bør jo være god nok grunn til å gjøre noe, syns jeg. ;-)

Rett før jul i 1980 så ei lita keiserinne dagens lys - på selveste 60-årsdagen til sin farfar. Lykken var stor, og hele slekta gleda seg. Jeg ble Den Førstefødte, Det Første Barnebarnet og Det Første Oldebarnet. Jeg ble også Den Første Niesen. Ikke dårlig bare det!

Et halvt år etter at jeg ble født, kom min kusine (på min farsside) til verden. Ny lykke i slekta!

Vi vokste opp som gode lekekamerater og hadde mange, mange flotte sommerdager sammen på hytta som vår farfar hadde bygget.

Eksakt to år etter at min kusine ble født, kom Min Fantastiske Lillebror til verden. En ny keiser og ny lykke i slekta. Han var så stor at de kalte ham Keiser Nero på barselavdelingen ;-)

Årene rullet forbi, og vi flyttet noen ganger i løpet av de første 6 årene i mitt liv. Jeg hadde da bodd i Oslo og på Hadeland, før hele flyttelasset gikk til Romerike sommeren før skolestart.
Jeg troppet opp på første skoledag sammen med min lillebror, mamma og mormor. Og et nytt kapittel ble påbegynt!

Etter drøye to år, flyttet vi fra blokk til hus, men vi holdt oss fremdeles i samme kommune. Jeg måtte bytte skole, men kunne fremdeles se mitt forrige hjem fra verandaen i mitt nye hjem.
Der bodde jeg til jeg var ferdig med videregående skole, og flyttet hjemmefra høsten 1999. Siden da har jeg ikke bodd i denne kommunen (men savner mine barndoms hjemtrakter, og ønsker fremdeles å flytte "hjem" igjen).

Jeg har fullført både barneskole, ungdomsskole og videregående (med allmennfag) med ymse resultat og karakterer. Men jeg har da klart meg likevel ;-)
Jeg har forsøkt meg i mange forskjellige jobber; konditori, kiosk, klesbutikk, ungdomsjournalist i avis, matbutikk, barnehage, bensinstasjon og andre typer butikkjobber.
Jeg fikk kjærester og begynte å løsrive meg og starte mitt eget liv for alvor.

I 1999 flyttet jeg og ei venninne til en sokkelleilighet i Fetsund, og etter et år flyttet jeg sammen med to kamerater til Strømmen. Og etter et år i den leiligheten, flyttet jeg til Bergen. Jeg hadde bestemt meg for å gå på høyskole, og ville prøve et helt annet sted. Et sted jeg aldri hadde vært før. Så da søkte jeg meg inn på førskolelærerutdanningen på lærerhøyskolen i Bergen, og flyttet dit sommeren 2001.
Utdannelsen gikk skikkelig dårlig, og siden da har jeg vært sykemeldt, så på rehabiliteringspenger, attføringspenger og til slutt uføretrygd - tidsbegrenset og til slutt varig.
Jeg fikk en knallgod lege som virkelig tok tak i alle mine skavanker og fysiske utfordringer, og i februar 2003 hadde jeg endelig diagnosen på plass. Jeg var ikke "bare lat" og jeg måtte ikke "bare ta meg sammen". Det var jo faktisk noe.

Og midt i denne utredningsfasen traff jeg Mannen jeg skulle dele livet med. Ikke dårlig bare det! Godt jobba, Kali-! *klapp på skulder'n*
Så da flyttet jeg til ham, jeg. Og så gikk ting virkelig slag i slag!
Vi flyttet sammen i februar/mars 2003, ble gravide i juni 2003, kjøpte bil i februar 2004, fikk Maiken i mars 2004, hadde barnehagebarn i august 2005, giftet oss 29. april 2006, Mannen fikk jobb i Oslo mars 2007 (etter mange år på uføretrygd pga sin MS) og  han flyttet fra oss for en periode mens vi fortsatte å lete etter et egnet sted å bo sammen, og vi flyttet til det huset vi nå bor i i november 2007. Vi ble gravide igjen i februar/mars 2008, men mistet det lille frøet etter bare et par uker, vi ble gravide igjen i september 2008 og i mai 2009 kom K.J. til verden i full fres. Og nå sitter jeg her... En regntung høstdag 2010 med ett barnehagebarn og en skolejente. I tillegg har jeg mine to flotte stebarn, som nå har begynte sine nye kapitler, på ungdomsskolen og på videregående. Og alt dette + livets andre små og store begivenheter som her ikke er nevnt, har jeg altså klart å presse sammen på under 30 år!

Nå for tiden planlegges 70-årslag den 6. november og jeg drømmer stadig om å komme meg ut av uføretrygden selv. Jeg ønsker også å kjøpe en bolig som vi selv kan bestemme over.
Men det kommer når det er meninga! :-D
Imens så koser jeg meg med minner fra fortiden, drømmer om fremtiden og storkoser meg med dagen i dag!

Ha en minnerik dag, alle sammen :-)