Mot normalt?

Ja, det er to ord som kan bety to forskjellige ting. Enten at noe er mot normalt. Altså helt unormalt. Det er vel mest brukt for å beskrive noe unormalt, ja...
Jeg ønsker i dag å bruke det litt motsatt også. At jeg nå skal strebe mer for å komme opp mot det normale.

Sommeren har vært helt mot normal. Ja, unormal.
Først mista vi mamma, og vi hadde såvidt begynt å komme tilbake i en slags tralt. Mer mot normal hverdag. I ferien. Det er jo egentlig ikke mulig.. Men vi klarte det på et vis.
Så kom 22. juli med et brak. Bokstavelig talt. Og det vi hadde bygget opp rundt oss, raste sammen.
Vår niese - som da var hos oss på ferie - mista sin bestevenninne og en klassekamerat på Utøya. Alt handlet om Utøya. Jeg satte meg og min egen sorg "på vent" og prøvde å gi vår niese så mye av meg som mulig.
Det var ikke lett.

Bildet har jeg lån HERFRA

Hele 22. juli var så mot normal som man kan få det i vårt lille, lange land.
Det går ikke av bomber i byene.
Ungdommer blir ikke skutt.
Nyhetene tar ikke over samtlige planlagte TV-programmer.
Men det skjedde i vårt lille, lange land.
Det gikk av en bombe i Oslo.
Ungdommer ble skutt.
Nyhetene gikk non-stop 24 timer i døgnet i mange dager.

Bildet er lån HERFRA

Hva gjør man når man står overfor noe så uvirkelig?
En hel nasjon svarte med å møte hat med kjærlighet. Lage store og små hav av roser i byene. Møte hverandre på en måte som er helt mot normalt norsk...

Hva gjør man når man står hjelpeløs og tafatt overfor en 15-åring i sorg? I sorg over noe så vanvittig ufattelig?
Hva sier man?
Vel... Erfaring har vist at ord faktisk er fattige i slike situasjoner.

For meg - i min sorgprosess hittil - har nærværet av familie og venner vært viktigst. Om de ikke er fysisk tilstede, så har de likevel vært nære fordi jeg bare kan ringe dem. Jeg trenger ikke si noe engang. Bare la de være der. Ta den plassen og tiden jeg trenger for å sørge litt. Eller snakke. Eller ikke snakke. Bare ha en der. Enten på øret eller med armen rundt meg.
Det var det jeg prøvde å gi min niese også... En skulder. To trygge armer. En varsom hånd som kunne tørke vekk tårene hennes.
Likevel følte jeg meg tafatt og hjelpeløs. Det gjør jeg forsåvidt fremdeles...

Jeg heklet to hjerter til henne.
Hun sa en farge som minte henne om hver av dem, og så heklet jeg hjerter til henne. Store nok til å fylle dem med vatt. Små nok til å holde dem inni hånda.
Hun har dem med seg. Overalt.
Jeg tror hun finner trøst i de små hjertene jeg lagde. At det ble noe håndfast - og mykt - som hun kan holde i hånda når hun trenger det.
Og det ga meg også en god følelse. En følelse over å ha kunnet gjøre noe for henne...

Et par dager før hun skulle reise herfra, sa jeg at hun bare måtte si ifra om det var noe jeg kunne gjøre for henne...
"Ja, tante...? Jeg har tenkt på en ting... Kan du hekle en hest som jeg kan gi til foreldrene til [navnet på bestevenninna]? Hun var veldig glad i hester..."

Hest av plast - laget av Schleich

Vel... Kan jeg hekle en hest?
Jeg sa at jeg kunne prøve, men at jeg aldri hadde gjort det før, og at hun ikke måtte bli skuffa om jeg ikke klarte det.
Men jeg tror fullt og fast at man kan klare hva som helst bare man prøver hardt nok.
Nei, jeg tror ikke at jeg kan flytte et fjell med rein muskelkraft, for selv jeg kjenner mine begrensninger, men jeg tror jeg kan hekle omtrent hva det skal være.
Tålmodigheten, derimot... Den er det verre med. Jeg kan sikkert klare å hekle både sengetepper, duker og gardiner til et helt hus, men vil jeg? Gidder jeg? Trenger jeg det? Nei.
Men nok om det...

Det er strenngt tatt litt mot normalt å hekle hester, føler jeg.
Men alt annet var jo helt mot normalt, så hvorfor ikke sette seg ned med garn i forskjellige brunfarger?
Kunne alt dette unormale få oss tilbake mot det normale igjen?

Jeg hekla en hest.
Bare se!

Hest á la Kali-
Ja, den har litt stort hode i forhold til kroppen,
men hvem ser på anatomi nå lenger?
*skule på diverse Littlest Pet Shop-figurer* ;-P

Men tilbake til det normale...
I sommer har vi altså tømt leiligheten til mamma, malt litt hist og her, sortert ut ting vi skal ha og ikke ha, kjørt hit og dit, solgt leiligheten og ordnet opp i papirene.
Det er ufattelig mye å sette seg inn i og gjøre når man plutselig bare blir slengt inn i en sånn situasjon.

Men vi har klart det. Lillebroren min og jeg. Familien min. Slekta vår. Vennene våre.
Sammen har vi klart det.
Og i løpet av denne uka håper jeg at oppgjøret er klart sånn at vi kan få betalt resten av regninger/gjeld, og da begynne å pense enda mer inn mot normalsporet.
Kanskje vi til og med kan øke sjansen til å få egen bolig snart?

Jeg trenger å komme tilbake til det normale.
Barna mine trenger å komme tilbake til det normale.
Mannen min trenger å komme tilbake til det normale.

Likevel trenger jeg å tviholde litt på mamma'n min også...
Så Grobu-Mimmis blogg forblir slik den er.
Og GROBUtikken kommer jeg til å videreføre... Bare rydde opp litt i den først...
Men jeg føler at jeg nå er på vei tilbake mot normalen igjen.
Jeg håper jeg er det...


Takk!
Takk alle dere som har vært der for meg i disse 3 1/2 månedene.
Takk alle dere som har sendt gode tanker hitover.
Takk alle dere som har hjulpet meg og broren min med det praktiske.
Og takk til dere som fremdeles er her :)

Nye varer i GROBUtikken

Uglelue - Kr 350,-

Uglelue - Kr 350,-

Piratrangle - Kr 120,-

Vognteppe - Kr 495,-

Pynteegg - Kr 65,-

Pynteegg - Kr 75,-

Høne - Kr 100,-

Spurt inn i GROBUtikken og se flere varer :-D

Og så var påsken over for i år

...og vi har overlevd ;)

Påsken i år ble roligere enn i fjor, men likevel innholdsrik og spennende. :)
De første dagene ble brukt til litt mer rydding av skrot ting og tang på kottet. Vi fant bl.a. tre store flyttekasser fulle av brettspill, og det var jo greit, for spill hører påska til ;)
Så nå har vi lagt vekk noen spill vi har spilt en god del i det siste, og bytta dem ut med "nye". Alltid kjekt å kunne bytte på litt.

Etter at Herr Far i Huset hadde jobbet mandagen og tirsdagen, så dro vi til Gol på onsdagen og kom hjem på søndagen. Der var vi sammen med mine svigerforeldre og et vennepar (med deres fem barn) fra Bergen og vi ble kjent med nye, herlige mennesker.
Snuppa fant seg to nye venninner som hun lekte med hele ferien, ei jente som er like gammel som henne fra Oslo, og ei som er et par år yngre fra Bergen.

Snuppa tok dette bildet helt selv :)

Men høydaren var nok å bruke tid sammen med Stian Barsnes Simonsen.

Han var der med sin familie i forbindelse med planlegging av en ny fotballturnering som min svigerfar og min manns tidligere håndballdommermakker skal arrangere for barn i pinsen - og forhåpentlig mange år framover. Og Stian skal være konferansier, noe både han, arrangører og barn gleder seg stort til :-D

Også måtte de jo selvfølgelig fotograferes sammen - på snuppas eget kamera! :)

Jeg fikk også hekla en god del i påska. Bl.a. en uglelue til Tassen. Og denne gangen ble den stor nok ;-D
I tillegg har jeg hekla en høne, noen fargerike påskeegg, stjerner, jeg fikk ferdig Tornerose-dukka og nå skal jeg igang med flere luer (både med og uten ugler)

Snuppa brukte penger hun fikk til bursdagen sin til å kjøpe et digitalt kompaktkamera. Og hun har blitt veldig flink til å fotografere, syns jeg :) Noen tøysebilder må det selvfølgelig også bli, men det gjør jo ikke noe. Det er jo ikke som da vi var små, og det kosta masse med fremkalling. Det er så mye lettere i dag! Nå er det bare å angre og slette og droppe og fremkalle og se på med en gang og i det hele tatt :-D Jeg er glad mine barn får en større mulighet til å leke seg med fotografering enn vi gjorde da alt var så dyrt ;)

Her kommer et lite knippe av hennes påskebilder (med hennes tillatelse!) :-D

Hekla regnbue-påskeegg

Den siste uglelua - close-up av lillebror-hodet

Lillebror

 

Gjennom bilruta - på vei til Gol

Enda ett gjennom bilruta - på vei til Gol

Senere kommer flere bilder av hekla saker og ting :-)
Men ikke nå. Nå skal Snuppa og jeg ut og shoppe. Det er planleggingsdag på skolen i dag, så da har vi en jentedag sammen - mens Far er på jobb og Tass er i barnehagen :-)

Ha en strålende dag, folkens! 
Håper påsken deres har vært fin! :)

Hekleri, heklera...

Det har tatt litt av med den heklinga i det siste. Og det er jo bare morsomt! :-D

De siste dagene nå har jeg heklet påskeegg. De skal jeg ikke ha selv.

Det jeg har hekla mest av er luer. Jenteluer. Snuppa har vel 5 luer som jeg har laget til henne. En av de passer perfekt nå. Den lagde jeg for et par uker siden. En annen er for stor. Den lagde jeg i høst. Og de tre siste har man kassert for lengst.

Den første lua

Den andre lua

Den andre lua - på et (nesten-)3-åringhode

Ja, dette var de to første jeg hekla. De var egentlig kule. Og praktiske. For de kunne vaskes på 60 grader, og holdt seg like godt, både i fasongen og i fargen :)
Jeg hekla også en hvit en, med oppbrett. Den aner jeg ikke hvor er nå. Den er for liten den også...


Så hekla jeg en hvit og lilla i høst. Den har Snuppsi brukt endel - til tross for at den egentlig er litt for stor. Det gjør ikke noe, sier hun, og krever å få håret i strikk. Helt greit for meg! For da holder lua seg bedre på plass - og håret er borte fra ansiktet. :)
Snuppa har med seg hodet sitt på skolen i dag, så jeg får heller vise bilde av den hvite og lilla lua en annen gang. Når hun er hjemme og kan ha lua på hodet. Lua ser ikke like kul ut på en stol. Nemlig...

Så skjønner dere... Så skulle jeg prøve å hekle ei lue med skygge. En lue som ble litt posete, med en liten skygge på. Jeg klarte jo forsåvidt det, men jeg fikk ikke skyggen til å stå ut, bare gå rett ned, så da rakket jeg bare opp den skygga, og festa tråden på "poselua".

Hun er veldig glad i den lua, og sånt gleder meg :-)

Den femte lua - på et syvåringhode

Egentlig har jeg hekla andre luer også. Til gaver eller på bestilling. Men her teller jeg bare Snuppas luer. :)

Og når jeg tenker etter, så er jo ikke 5 luer på 4 år mange. Men hvis man ser det på den andre måten, så hekla jeg en hel bunke (hvor 3 av dem ble Snuppa sine) en vår. Og så gikk det noen år før jeg dro fram heklesakene igjen i høst. Så egentlig har det ikke blitt mange til sammen, men mange på en gang - og lange mellomrom mellom ;-)


Men så da... Så skulle jeg hekle ei lue til Den Unge Mannen med Dren i Ørene.
Fant tidenes kuleste mønster hos Mamachee (med bloggen EASY makes med happy) - og nå ser jeg at hun har fått enda flere kule lue-mønstre i Etsy-butikken sin :-D

Mamachee's "Killian's Owl Hat"

Men jeg hadde ikke riktig heklenålstørrelse. Så jeg sendte en mail til nevnte hekleguru og spurte om jeg kunne få lov å tilpasse mønsteret til å passe til min heklenål og garn. Og det fikk jeg lov til :-D

Så jeg satte igang, da. Det var spennende å hekle sånt med mønster og nedenfra og opp og greier, og det beste av alt...: Jeg fikk det til!
Bare se her!!

Ugla, den første

En noe stirrende ugle

Kul effekt med stjernemønster

Så jeg hekla lua. Festa tråder. Lagde dusker. Hekla og sydde på øyne og nebb. Morgenen gryr, og jeg skal ta på Tassen den nye lua. Den var for liten. For trang. *sukk*
Så da har vi gitt den til en annen liten tass som blir 2 år i år. En som ikke har like stor hodeomkrets som Tassen vår. Og vi satser på at den passer!

Men denne lua var så morsom å hekle at jeg garantert vil prøve meg igjen!
Må bare justere enda litt mer for å få til en lue som faktisk passer :-)


Av andre ting jeg har heklet i det siste, kan jeg nevne Det Hvite Juletreet, Apekatten Bertil, Skilpadden Svein, iPhone-etui (hvor Snuppas kompaktkamera nå bor), Tornerose, hjerter og egg.

Tornerose er ikke helt ferdig enda. Hun må få mer hår og pynt. Det er Snuppsi som har bestilt henne...
Bilde av Tornerosen kommer når hun er helt ferdig :-)

Hjerter har jeg hekla en god del av - etter mønster herfra og herfra
Sjekk ut begge bloggene :-) Der er det mye gøyal inspirasjon å hente - hvertfall hvis du er som meg og liker hekling, da ;)

Påskeeggene, derimot. De har jeg komponert mønsteret på helt på egenhånd. Ikke så himla vanskelig egentlig... Man må bare klare å holde tunga rett i munnen når man leker at man kan 6-gangen på rams. :-P
Men... De er en del av premien i GROBUtikkens påskekonkurranse, så før Kari-Anne har fått dem i hende, vil jeg ikke vise dem fram her. Man må jo holde litt på spenninga, da ;)
Jeg kan derimot fortelle dere at det kommer flere av disse.

Planen er at både Kali-lua (jentelua altså) i forskjellige varianter og farger og garntyper, uglelua i forskjellige farger og varianter og garntyper, påskeegg/lekekjøkken-egg, kuler/baller, "dukker" (Prinsesser, ballerinaer, pirater, brannmenn, politimenn, fotballspillere, osv), skilpadder, osvosvosv skal bli produksjon. For salg og på bestilling. Tror jeg skal introdusere dem i GROBUtikken snart, ja :-) Må bare lage litt flere først! :-)


Vel... Takk for at du leste :) Det var hyggelig!
Hvis du vil se på andre heklerier og håndarbeider, så kikk innom mamma'n min davel :-)  Hun har vist littegranne fram i bloggen sin :-)

Ha en nydelig dag!

Hekla iPhone-etui

Jeg har hekla et etui til iPhone'n min. Testa ut litt med klaff og greier, og det var litt artig.

Jeg kommer garantert til å lage flere for å selge i GROBUtikken, og da lager jeg både med og uten klaff, med og uten knapp, med og uten striper, med og uten snor til å ha rundt halsen, osv. Ja, man kan faktisk få akkurat sånt etui man har lyst på :-)

Og jeg hekler også etuier til iPod'er, mobiler, etc.
Fargene man kan velge mellom, ser man her på fargekartet min mor har laget:

Dette etuiet er heklet i mørk lilla med hvite detaljer.
Det er fordi jeg er så glad i lilla, det ;-)

Skilpadden Svein

Tidligere har jeg vist dere Apekatten Bertil.
La meg nå presentere Skilpadden Svein.

Det hele begynte med at jeg skulle lage en leken blekksprut. Men jeg så raskt at det ligna mer en skilpadde enn en blekksprut. Så da ble det skilpadde.
Den skal en liten gutt få i velkommen-til-verden-gave.

Men dum som jeg er, så lagde jeg ikke noe mønster på denne. Og da jeg her om dagen satte meg ned på min smekre stump for å lage en identisk en - og skrive mønsteret samtidig - så fikk jeg det selvfølgelig ikke likt. Men jeg gir ikke opp!
Plutselig en dag har jeg klart å skrive mønsteret, og da kan jeg lage fler. Som jeg kan selge i GROBUtikken.
Og når vi nå snakker om GROBUtikken... Har dere sett de flotte kurvene mamma (eller Mimmi, som dere kjenner henne som) har laget og som ligger i shoppen? Hun lager på bestilling også, så mulighetene for å få ønsket kurv i ønsket farge, er absolutt til stede! :-D
Så spurt inn og kikk!

Amigurumi meg her og amigurumi meg der :D

Ja, da har jeg også prøvd meg med heklenål, stappevatt og stoppenål.
I desember kastet jeg meg over gratismønstre som jeg fant hos Bad Monkey, og fikk det nesten til. Det var ett og annet jeg ikke fikk helt til, så da lagde jeg min egen tvist...

Resultatet ble apekatten Bertil... (Bad Monkeys oppskrift finner du HER)

...og et nedsnødd juletre med kuler og greier (Bad Monkeys oppskrift finner du HER)

Jeg føler at jeg har fått såpass dreisen nå at jeg kanskje begynner å komponere egne saker og ting :-)

I jula planla jeg at det eneste som skal henge på treet (bortsett fra elektrisk belysning, selvfølgelig) neste år, er pynt med mening. Historie. Følelse.
Vi vil ha pynt som ungene har laget, vi selv har laget, noen vi kjenner har laget - eller noe vi har fått av noen som betyr noe spesielt for oss. Altså, bort med IKEA-kuler og annet fjas!
Og med mitt tempo er det kanskje greit å begynne allerede nå...


Har du blitt bitt av amigurumibasillen?