For en BRA dag!

Egentlig har jeg ikke stort behov for å si noe mer...

Denne dagen har vært GOD så langt! 

Nå satser jeg på at det virkelig holder seg resten av dagen også :-)

Moro med iPhone-apps ;-D
App'en heter OldPhotoPRO og er gratis.
Og bildet... Jo, det er tatt i strålende solskinn!
Så veit man det ;-))

Og ja! Jeg har fått en utrolig koselig MMS i dag også! :-D

Venninna mi fikk baby i går! ♥ 

Gratulerer, C!

Gratulerer til Storesøster også!

Velkommen til verden, "Lillebror".

Gleder oss til vi får hilse på deg :-)

Ferie, besøk og mer besøk, forventninger og nye rutiner

Det beste med sommeren er at alle blir så mye mer sosiale. Meg selv iberegnet. Etter en turbulent vinter med mye sykdom og sykehus og medisiner og slitsomme dager for både store og små, og da særlig K.J. (som var den som sleit mest med sykdom, stakkar), så har sommeren hittil vært temmelig deilig.

 Lille tassen på Haukeland. Nysgjerrige Nils sitter og passer på :)

...og når vi først snakker om Nysgjerrige Nils, så må jeg bare vise fram et bilde... Lurer på om disse to her ble skilt ved fødselen?

27. desember 2009 - K.J. 7 mnd gammel

Nå er vi halvveis i den første av de to siste ukene før sommerferien setter inn for fullt. M.E. hadde sin aller siste barnehagedag fredagen som var, så hun har sommerferie. Så da har K.J. og jeg det også. Men B.A. skal jobbe i halvannen uke til, og så kommer de to eldste, og DA starter ferien for fullt her. Fire uker til ende, og etter det er det hverdagens alvor og spenning og nye rutiner som gjelder.

I går var jeg og ungene på besøk hos min bestevenninne på Romerike. I fjor flyttet de inn i et hus rett ved siden av der jeg vokste opp, og da vi utpå ettermiddagen tok oss en trilletur med gutta (min K.J. og hennes V.A., født august 2009), og en hoppesprette-M.E. ved siden av, så traska vi bort og så på hvilket hus jeg vokste opp i, på den gamle skolen min og litt til. Det var veldig koselig, og M.E. var umiddelbart helt klar til å flytte dit, for lekeplassen på den skolen var visst såååå mye morsommere enn den de har på skolen hun skal begynne på. ;-)
Vi hadde en superkoselig dag, og gutta oppdaget gleden av å kunne leke sammen. Dvs å være på gulvet ved siden av hverandre og krangle om de samme lekene ;-) Mens M.E. spant rundt dem og prøvde å få dem til å le. Og selv om vi egentlig ikke hadde planlagt det, så ble vi til middag og enda litt til, men vi kom hjem akkurat rett før leggetiden til småen. Ulempen var bare den at han hadde sovet en snau time i bilen allerede, så han brukte litt tid på å finne roen etter kveldsmat og stell. Men det gikk seg helt plutselig til det også. :-)

Jeg drømmer om å flytte tilbake igjen, og får vi råd til det engang, så gjør vi definitivt det. Absolutt! Det er der jeg har de fleste vennene og familien min. Og B.A. har selvfølgelig adoptert mine venner, noe vi alle syns er veldig kjekt :-) Det er jo alltid litt spennende å se om gamle venner og nye partnere kommer overens, og i vårt tilfelle klaffet det 100% umiddelbart. Og vennskapenes røtter har bare blitt dypere, lengre og sterkere etterhvert som årene har gått nå. :-)

Nå venter vi på besøk fra en tidligere barnehagekamerat av M.E. og hans familie. C og M.E. og "kjæresten hennes", J., var et solid trekløver da de gikk i samme barnehage, og etter at han flyttet for to år siden, har de likevel klart å beholde vennskapet. Og det er ganske godt gjort for så små unger, syns jeg. :-)
Vi var i 6-års bursdagen hans på lørdag, og det var veldig koselig! Badebassenget var satt opp og fullt av (kaldt) vann, og været var upåklagelig! :-) Og gutten fikk alt han ønska seg, og alt var bare supert! :-D

Blid og fornøyd bursdagsgutt

Så i dag skal ungene få herje ute og inne, og vi voksne skal skravle og gjøre det vi voksne kan best. Og når B.A. kommer hjem fra jobb, skal det grilles og mannfolka skal få lov til å være mannemenn og temme ilden og hive tjukke kjøttstykker på flammene og i det hele tatt. Mens vi damene... Tja, hva skal vi gjøre? Jo, vi kan vel fortsette å skravle, vi...!


Akkurat nå er A og M (de to eldste, ja) på ferie med sin mor og besteforeldre. Turen i år gikk til Lofoten, og det kan jo bli spennende, sikkert. De prøvde å gi uttrykk for at de ikke gleda seg så veldig, men jeg tror egentlig at de gjorde det, jeg. Det er alltid kjekt å oppleve nye plasser, og naturen i Nord-Norge skal jo være veldig flott. Jeg har aldri vært lenger nord enn Måløy, men jeg drømmer om å dra helt opp til toppen av landet og ned igjen. Jeg vil oppleve både midnattsol og skikkelig nordlys. Den Ultimate Opplevelsen hadde nok vært å ta Hurtigruten fra Bergen og opp til Kirkenes og så kjøre bil ned igjen. Da tror jeg at vi hadde fått opplevd en god del. Men det er jo så himla dyrt! Men vinner jeg i Lotto eller lignende, så tar vi turen! Definitivt!

 Bilde: Hurtigruten.no

9. august kl 09:30 skal K.J. ha sin første dag i barnehagen. Han har heldigvis fått plass i den barnehagen som M.E. har gått i, og vi er kjempefornøyde med å ha fått plass der - igjen. Personalet der er helt fantastiske, og vi har blitt veldig glad i dem alle sammen.
Avdelingen han skal gå på heter Pippistua. Barnehagen er egentlig ganske liten. To avdelinger i hvert sitt bygg, med felles uteareal - som kan deles av med porter. Og det kan være veldig greit å la de små være på ett sted når de største er ute og herjer og holder et mye høyere tempo. Og når han blir 3 år, skal han over på Ole Brumm, og da blir det nok betraktelig mer action, ja. Med turer til Fantastiske Hundremeterskogen og sykkeldager og akebrettkjøring i akebakken og i det hele tatt! Men først er det trygghet, solide rutiner, kos og omsorg som gjelder. Jeg gleder meg! Og jeg er veldig spent på åssen innkjøringa kommer til å bli med han her. Tipper han trenger litt lenger tid enn storesøstra. Hun var ferdig innkjørt på parkeringsplassen, hun :-P Ja, faktisk syntes hun at vi voksne brukte for lang tid på parkeringsplassen, for hun spurta med sine stuttjukke bein bort til porten og prøvde å krabbe under for å komme inn. *fnise*

K.J. er mer mammadalt og er litt mer skeptisk til fremmede enn det frøkna var. Og er. Jeg ser ikke på skolestarten som noe problem for henne heller. Første skoledag for henne blir 18. august kl 08:10, og jeg regner med at det bare blir kjekt. Hun har heldigvis vært på tre bli-kjent-dager, og de har nok vært gull verdt, for hun føler seg trygg på lærerne og gleder seg til å bli kjent med alle de resterende 21 elevene hun ikke kjenner enda. Ja, det er en klasse på 29 elever (dersom ingen flytter ut eller inn i løpet av sommeren), men det kommer nok til å bli endel gruppedeling. Og det syns jeg er fint, for det er jo en himla stor klasse...
Nå venter vi bare på at det skal komme brev i posten om at hun kan komme på skolen og hente skolesekken sin... Hun venter og venter og blir like skuffa hver dag det ikke er brev til henne i postkassa. Men det er jo ikke noe vi kan gjøre noe med, så...

Men ikke nok med at det er nye kapitler som skal startes på til høsten for begge ungene her. Det er nye kapitler for de to eldste også! M begynner på ungdomskolen og A begynner på videregående. Tenke seg til! Alle fire skal begynne på noe nytt på samme tid! K.J. i barnehagen, M.E. på barneskolen, M på ungdomskolen og A på videregående.
Så det blir veldig spennende for alle sammen!


Ha en finfin sommerdag! :-D

K.J. har blitt 1 år! :D

Jepp... Lilletassen har fylt 1 år, og han er så stor og fin! <3

Han har de siste ukene hoppet et langt skritt framover grovmotorisk, og hans verden blir stadig større - og det blir lenger og lenger ned til bakken ;-)
Han krabber nå i ganske full fart framover og han reiser seg opp på kne inntil hva som enn er tilgjengelig. Innimellom sitter han også på kne og leker, men det er heller sjelden.



Forrige mandag, 2. pinsedag, feiret vi bursdagen hans her hjemme. Oldis, Oldemor, Onkel P, Mimmi, Morfar og B. kom på besøk med både store og små presanger - pakket inn i fargesprakende gavepapir eller konvolutter. Storesøster M.E. var veldig flink og hjalp lillebroren sin med å pakke opp, og det var masse spennende som åpenbarte seg da papiret ble revet av!


Gavene han fikk:
* Mamma, Pappa og storesøsken: Hettegenser, bukse, skjorte, Sjørøverbok, 2 pekebøker, Ole Brumms Hus-bok (som kan brettes ut og bli hus som de medfølgende papirdukkene kan gå rundt i - til og med gjennom dører!)

* Storesøsker M.E.: Klippe-og-Lime-bilde som vi rammet inn i en blå ramme. Det begynte med at hun ville lage bursdagskort til Lillebror, og etterhvert som kunstverket ble til, ble vi voksne mer og mer imponerte og bestemte oss raskt for at det måtte i ramme i stedet for å bli brettet og kanskje ødelagt/slitt/dårlig i limet etterhvert.
Det er altså M.E. og K.J. som har kledd seg ut som spøkelser og er ute og flyr i en blomstereng. :-)

* Mimmi: Body, collegejakke, dongeribukse, sydvest, stableklosser, Gråtass-matboks, tutekopp, badeleke, bøtte og spade

* Morfar, B. og Oldefar K: Adidas joggedress, Adidas joggesko i str 22, 3 bodyer, modell av Sortimo-traileren, leke som er formet som en hund med perler som sildrer gjennom kroppen

* Oldemor, Oldis og Onkel P.: Kr 1000,- som han kan bruke til noe han trenger - eller spare på sparegrisen (399,- av disse gikk til blå Ponny-skinnsandaler i str 20) og det er mulig at kr 99,- til skal gå til badebasseng. Vi får se... :-)

Som seg hør og bør når man har bursdag, så må man spise kake...!
Jeg hadde rørt sammen en Møllerens langpannesjokoladekake, og tok ut litt av røra til en liten bamseform som skulle bli K.J.s helt egen Gjør-som-du-vil-med-kake. :-D
Noe fant veien inn i munnen, men mesteparten ble først smurt godt inn i hendene, så i duken (vår peneste papirduk fra Nille :-P) og videre ned på gulvet.

Jeg har ikke så mange bilder av denne begivenheten (enda), for jeg stod og filmet i stedet. Men jeg veit at Morfaren tok endel bilder, så jeg regner med at disse bildene finner veien til min harddisk etterhvert. :-)

Resten av kaka ble fordelt i en hjerteform og en Ole Brumm-form, for jeg hadde ikke lyst til å bruke langpanna, men jeg hadde ikke riktig konditorfarge til å få laget riktige farger til en ekte Ole Brumm heller. Det får bli neste år i så fall ;-) Det ble enkel og grei sjokoladeglasur og dinosaurstrøssel oppå, og så delte B.A. jordbær som vi pyntet rundt med.

På hjertekaka hadde vi kakelys med begge fornavnene hans, og de brant jaggu fort! Men vi var raske - og storesøstra var veldig flink til å hjelpe lillebroren med å blåse ut lysene. ;-)

I tillegg hadde vi både seigmenn, gelétopper og popcorn på bordet - og det gikk unna, ja! Det var bare igjen en liten bit av Ole Brumm-kaka, samt litt godteri etterpå. Herlig!

Jeg hater å bli sittende med massevis av kake etter selskap, for jeg er ikke noe kakemenneske selv, så det var deilig at mesteparten ble spist opp, ja! :-D

Onsdagen fikk vi besøk av "Tante A", og hun hadde også med seg en liten presang til jubilanten. En stilig t-skjorte som sikkert blir godt brukt nå i sommer :-)

Men ikke nok med det...!
I helga var vi på Pers (Gol) sammen med Bestemor, Bestefar, Onkel S, kusine T-E og eldstefetter B.R. og flere andre som vi kjenner. Det var fotballturnering (Bjørnecup // bedrift/old-boys/old-girls), og det ble også tid til litt heder og ære. Og enda flere presanger...

Gaveliste del 3:
* Bestemor og Bestefar: Ytterjakke, regnbukse, aktivitetstralle

* Onkel S: 2 singlet-trøyer (en med motorsykkel og en med monstertruck-motiv på), body med Kawasaki Ninja-trykk (underveis, men for tiden transportstreikefast et eller annet sted)

* Tantebanden: Little People-bil

* C&C + barna: Mikke Mus med bil (Mikke Mus Klubbhus)

* A, vår venninne på hotellet: Putteboks i tre

* Hotellet: Bamse Brun-caps + kake (med tilhørende bursdagssang og "fyrverkeri") i restauranten

Da vi kom hjem, lå det pakke i postkassa, og det fra Tante K-A. :-D
Kjempekoselig titt-bak-luken-bok med to Tassen-historier!

Tusen takk, alle sammen, for de fantastisk flotte bursdagsgavene K.J. fikk til 1-årsdagen sin! <3


Bilder ble selvfølgelg også tatt på klokkeslettet han ble født ;-)
Her - i sin søteste søvn - kl 23:36 den 29. mai 2010:

Pappapermisjonen - et fantastisk tilbud til de fleste...

...men ikke alle. Dessverre.
Jeg satt og leste på verdidebatt.no og fant et innlegg som heter Fedrepermisjon fremmer omsorg av Line Konstali. Og jeg er stort sett enig i det hun skriver. Egentlig veldig enig.
Men dessverre er det mange som faller utenfor dette systemet. Bl.a. vi.
Dagens permisjonsordning er forsåvidt ganske god. Pappa kan ta ut 10 uker permisjon, og får sin egen lønn i disse ukene. Det er fedrekvoten. Dersom pappa vil ha lenger permisjon og mamma kortere, så kan mamma gi pappa litt av sin, men da får pappa mammas foreldrepenger. Altså... La oss si at mor velger 100% lønn og da noe kortere permisjon. La oss videre si at mor tjener 20.000 i måneden. Bare for å ta et tall. Far tjener 30.000 i måneden, og i de 10 ukene han har sin permisjon, får han utbetalt sine 30.000. Og mor får sine 20.000 i sin permisjon. Men så vil mor gi far noen av sine uker, og da får far 30.000 i sine 10 uker, og mors 20.000 i hennes uker. Forsåvidt et greit system, egentlig.

Men så er det alle som faller utenfor permisjonsordningen, da. Det er bl.a. mødre som ikke har fått opparbeidet seg permisjon fordi de ikke har jobbet lenge nok i forkant av fødselen, eller lignende. De kan da søke om Engangsstønad. Det er drøye 35.000 som utbetales når babyen er født. Man kan søke om å få det utbetalt rett før fødsel, og det er jo greit. Disse 35.000 er forsåvidt et godt tilbud til de som ikke får permisjon. Det dekker på langt nær alt man trenger, men man kan gjerne få kjøpt de viktigste og dyreste tingene, som seng, vogn og bilsete.

Andre som også faller utenfor systemet er uføre mødre. Her er B.A. og jeg.
Siden jeg er 100% ufør og da hjemmeværende, har ikke jeg rett til permisjon. Det er jo greit, for jeg trenger jo ikke permisjon fra noe. Og min inntekt blir heller ikke påvirket av at jeg får barn. Jeg søkte engangstønad, og fikk den innvilget og utbetalt i god tid før K.J. ble født, fordi jeg har en påvist medisinsk risiko for prematur fødsel.
Men siden jeg da ikke har rett til permisjon, får ikke B.A. det heller. Han fikk fri med lønn fra jobben til å være med på fødselen. Jeg ble syk etter fødsel, og måtte bli på sykehuset til K.J. var 10 dager gammel. B.A. fikk fri med lønn fra sin jobb fordi arbeidsgiveren hans syntes at han skulle være med oss. Men han hadde ikke rett på det. Snille, snille jobben!

Politikerne snakker stadig så pent om hvor viktig det er at pappaen også får være hjemme med babyen sin, ta del i det daglige, være en omsorgsperson, knytte bånd osv... Men det gjelder da selvfølgelig ikke fedre som er sammen med en trygda dame. Selvfølgelig ikke. Hva skal vel disse barna med nærhet til sin far? De har jo sin uføre mor å knytte bånd med...! Er det ikke viktig at alle fedre får knytte bånd til sine små? At alle fedre skal ha mulighet til å være hjemme med barna sine? Og hva med mor? Hadde det ikke vært hyggelig for mor å ha sin mann hjemme en stund sammen med seg selv og barnet?

Min mann kunne søkt sin arbeidsgiver om ulønnet permisjon for å være hjemme litt. Men det har vi selvfølgelig ikke råd til. Hvordan i alle dager skulle vi klart å leve på rundt 12.000 kr i mnd? Det sier seg selv at det ikke holder til en familie på 4 - tidvis 6 - personer.

Egentlig er jeg ikke så sytete og klagete som jeg kanskje virker nå... Men akkurat pappapermisjonen og hva politikerne sier om det, irriterer meg. Jeg er helt enig med Herdis Rødskar når hun skriver: "Både mor og far bør ha opptjent selvstendige rettigheter knyttet til permisjonen." 
Det syns jeg også! For min mann har absolutt opparbeidet seg rett til permisjon, men fordi jeg er så dum å er ufør, så får ikke han, som politikerne sier, "være hjemme og knytte viktige bånd til sitt barn".

Er det riktig at Verdens Beste Land Å Bo I skal være diskriminerende overfor minoritetsgrupper? Ja, for uføre er og blir en minoritetsgruppe, og det er selvfølgelig bra at ikke majoriteten er syke og uføre. Men jeg tør påstå at 99,9% av alle uføre ikke har valgt å være det. Jeg kunne hvertfall gitt mye for å bli kvitt mine plager, få meg en god utdannelse og jobb, og leve det perfekte A4-liv. Og jeg veit også at min mann ville gitt mye for å kunne være litt hjemme med K.J. også. Men det har vi ikke råd til. Og sånn er det med den saken.

Det er våååååår! :D

Og hva er vel mer vår enn våropprydding etterfulgt av loppemarkeder på omtrent annenhver skole rundt omkring?
På lørdagen dro vi tidlig hjemmefra for å dra på loppis i Lørenskog. Vi skulle først på loppemarkedet til mitt tidligere skolekorps, og så på loppe- og bruktmarkedet til St. Laurentiuskoret etterpå.
Senere kommer det nok bilder av noen av loppisfunnene, men akkurat nå får vi nøye oss med bare ei liste over hva vi fant ;-)

På det første loppemarkedet fikk vi tak i:
* Bøker/blader (ca 7 stk til ca 38 penger)
* 1 rød skinnkoffert (15 kr)
* 1 oppslagstavle til M.E.s rom (7 kr)
* Veggskap med doble glassdører (32 kr)
* Høytalere til stereoanlegg - kjøpt for A (300 kr)
* Vegglampe - Måne (10 kr)
* Kose-sjiraff (10 kr)
* Kose-Simba (10 kr)

På det andre loppemarkedet fikk vi tak i:
* 4 små krydderglass til lekekjøkkenet (20 kr)
* 1 oppslagstavle til M.E.s rom (20 kr)¨
* 1 brun koffert (30 kr) - og oppi den lå en avis fra 1964 :-D
* Lær-å-gå-på-ski-ski til K.J. som han kan bruke om et år eller to (20 kr)
* Liten lekekoffert (5 kr)
* 2 pekebøker til K.J. (10 kr)
* Tripp-trapp-tresko-spill i plast (5 kr)
* 4 skap til Barbie (M.E.) (20 kr)

I tillegg handla mamma litt saker og ting også, bl.a. litt klær, bøker og glassflasker :-)

Jeg elsker å gå på loppemarkeder! Det er så mange kule ting man kan få tak i der, også er det helt herlig at saker og ting som vi blir lei av får nytt liv hos noen andre - framfor at det blir kasta på dynga.

Etter loppemarkedsrunden dro vi på Triaden og spiste pølse og potetstappe, handlet mat, hentet en bursdagsgave (hoppetau) fra BR Leker (M.E. har sånt BR-klubb-medlemskap) og byttet et Josefine PC-spill som M.E. fikk til bursdagen sin. Og etter det dro vi på besøk til oldemor og oldis, og det var veldig koselig! Veldig, veldig bra dag, men vi var ganske trøtte og slitne alle sammen da vi kom hjem.

Men ikke nok med det!
Da vi satt i bilen på vei fra Triaden til oldemor og oldis (via mimmi) fikk M.E. sin første løse tann! :-D Kan tro hun har venta lenge på det! Og hun er så stolt og kry og viser/forteller det til alt og alle hun treffer på ;-)


* * *

I dag var K.J. på kontroll på allergipoliklinikken på Fredrikstad sykehus for å sjekke om lungene hans var gode nok til å slutte med medisinen. Han har siden januar fått astmamedisiner mot luftveisinfeksjonene han aldri ble kvitt, og som til slutt ble såpass alvorlige at han ble innlagt på Haukeland en stund. Mens han var innlagt fikk han rasemisk adrenalin og Ventoline på forstøverapparat, og så gikk han over til Ventoline og Flutide på kolbe i en lengre periode, og til slutt kun Flutide forebyggende (pulversak på kolbe).
Og i dag var K.J. litt tett i nesa og han hoster litt, samt at han har dobbeltsidig mellomørebetennelse som behandles med penicillin, men pusten var strålende og alt var flott, så da ble vi enige om at han slutter med Flutiden også nå, og så ser vi an utover våren, sommeren og høsten om det evt vil bli nødvendig med mer behandling. Men jeg tror ikke det blir nødvendig. Han hadde nok "bare" luftveisinfeksjoner som aldri ble bra, fordi den andre avløste den første, han fikk tenner og ble tett av det, M.E. dro med seg masse smitte fra barnehagen og i det hele tatt... Han ble garantert bombandert av ekkeltheter som angrep luftveiene hans, og når lufta har vært såpass tørr og kald som den har vært i vinter også, så gjorde jo ikke det saken bedre akkurat. Og da trengte han bare litt hjelp til å få bukt med infeksjonene, og astmamedisiner er jo det som funker aller, aller best.
Så nå krysser jeg fingre og tær for at jeg har rett, og at det ikke blir noe mer tull og tøys for ham nå :-)

I morra skal M.E. på Bli-kjent-dag på skolen hun skal begynne på til høsten. Hun skal være der kl 9-12, og jeg og K.J. skal bli med. Det blir nok spennende! Kanskje vi til og med får hilse på læreren hun skal få?
Jeg gruleder meg så innmari til hun skal begynne på skolen! Det er så rart og litt skummelt at den lille babyen min allerede har blitt så stor!

1 dag gammel M.E.:

1 år gammel:

2 år gammel:

3 år gammel:

4 år gammel:

5 år gammel:

6 år gammel:

Som jeg skrev før denne lille vandringen gjennom hennes 6 år, så syns jeg tida har flydd så altfor, altfor fort... Jeg syns hun er så lik seg selv, og likevel ser jeg jo tydelig at hun har blitt eldre og eldre på bildene, men likevel... Det er jo den lille babyen min... *sukk*

Det morsomste er også at jeg (med ca 120 GB bilder på harddisken) husker når og hver eneste anledning bildene er tatt... Heldigvis!

Fotografen på Kleppestø senter hadde en plakat utenfor lokalet sitt, og på den stod det:

"Barn på bilder vokser ikke"

Jeg er veldig glad jeg har så mange bilder av ungene!

Månedens smokkebaby

Fotoverden har gjennom Foreldremanualen annonsert denne månedens fotokonkurranse. Temaet nå er "Månedens smokkebaby", og DET har jeg hvertfall... En smokkebaby. Hver måned ;-)

Han er totalavhengig av smokken sin, men i det siste har han oppdagen gleden ved å dele ;-P Han mener visst at mammaer også trenger litt smokkekos innimellom, men jeg veit ikke helt om jeg er like enig, gitt...

Når han ikke sutter på smokken sin, så skal den tulles og tøyses med... Den skal inn på kryss og tvers, opp-ned og bak-fram. Også er det visst kjempeartig å blåse den ut og se hvor langt den fyker :-P

K.J. - 10 mnd gammel :-)

Storsjarmør med smokken såvidt hengende fast ;-)

Ehm... Et slags jokersmil?

Herjetid med pappa! Best å bite godt fast i smokken da, så den ikke faller ut ;-)

Jeg har selvfølgelig en hel bunke med søte, koselige, rare, morsomme og uklare smokkeguttbilder, men det er disse her som er mest nå. Og jeg blir så glad av å se på dem :-D

Ny uke - igjen...!

Jeg syns altså tida raser av gårde og går så altfor, altfor fort...

I dag har pappa'n min bursdag, og i går var vi på middagsbesøk hos han i går. Det var utrolig deilig mat og en koselig ettermiddag/kveld. K.J. var veldig tålmodig og grei og satt pent ved bordet og så på at vi andre spiste, og M.E. spiste sånn passelig greit med mat. B.A. spiste så altfor, altfor mye (men det var jo bare kjekt, det) og det var nok noe som gikk hos alle gjestene... Det var flere som måtte åpne bukseknappen etterhvert, ja ;-) Og hva kaller man sånt? En kjempekompliment til kokken!

Vel... Gratulerer med dagen, pappa! Vi er kjempeglad i deg, alle sammen! :-D

* * *

I dag har jeg endelig fått skjema til barneforsikring for K.J.. Jeg bestilte det for en stund siden, men det kom ikke, og siden glemte jeg det. Men så kom jeg på det igjen da jeg hadde alt dette med bilen, så da fikk jeg bestilt det på nytt. Og i dag kom det. Jeg syns ikke det er noe artig å fylle ut, for det er jo JA på alle spørsmålene (evt sykdommer, behandlinger, sykehusinnleggelser, foreldres sykdommer, etc)... Jeg regner med at K.J. kommer til å få en tilsvarende forsikring som M.E. har - en som dekker alt annet enn evt astma, allergi, hørselsproblemer, MS og medfødt sykdom (Ehlers-Danlos syndrom (EDS)).

På fredag hadde K.J. sin 10-mnd-kontroll på helsestasjonen, og helsesøster sa med en gang at han er ganske overbevegelig i de store leddene, særlig hofter og knær. Jeg har jo sagt det siden før han ble født at han har arvet min sykdom, og jeg syns det er fryktelig kjipt. Ja, vi var klar over det allerede før vi satte M.E. til verden, at det var 50% risiko for at mine barn ville arve min sykdom, men vi valgte likevel å sette barn til verden. Jeg hadde flere samtaler med leger og psykologer, både min fastlege og leger/psykolog på kompetansesenteret for sjeldne sykdommer (TRS - Sunnaas sykehus), og vi kom da fram til at mitt liv ikke er så ille at det ikke er verdt å leve. Til tross for at jeg ikke kan gjøre alt det alle andre kan, så kan jeg gjøre så uendelig mye annet. Og hadde jeg fått tilrettelegging og oppfølging allerede fra barndommen, så ville kanskje ting vært annerledes i dag. Men jeg var 22 år da jeg fikk diagnosen, så hele det toget hadde kjørt. Jeg kan derimot bidra til at mine barn ikke vil få de samme utfordringene og problemene som jeg opplevde på skolen og i arbeidslivet, og jeg kan forstå dem når/hvis de har vondt, er slitne "uten grunn", sliter med å konsentrere seg osv... For jeg har vært der selv.

Selvfølgelig skulle jeg jo ønske at jeg bare fikk 100% friske og "velfungerende" unger, og jeg tror med ganske stor sikkerhet at M.E. har sluppet unna. Men det er en lumsk og vanskelig sykdom som vanskelig lar seg påvise tidlig. Det er ikke sånn at man bare kan gå til legen og kikke i halsen og få et svar med en gang. Eller en liten blodprøve. Vel... Faktisk så kan EDS påvises ved blodprøve/hudbiopsi (man fjerner en liten bit av huden og gentester den), men disse prøvene koster så mange penger (fordi den må sendes til USA for analysering) at det kun er de med mistenkt vaskulær type som blir testet. Vaskulær type EDS er veldig, veldig alvorlig. Der er bindevevet i hele kroppen - også indre organer - skadet, og den minste påkjenning kan være fatal. De fleste blir dessverre ikke over 50 år, og for kvinner med vaskulær EDS er det livsfarlig å få barn. For det første kan selve svangerskapet være altfor tungt for kroppen, og en fødsel enda verre. Man tenker gjerne "Ja, men de kan jo bare være sengeliggende i svangerskapet og så få keisersnitt?"... Joda... Men det er ikke så heldig for de vaskulære det heller. For de har så elendig sårtilheling, og blodåreveggene er ofte så svake at de kan briste helt uten videre.

Skumle, skumle greier! Men jeg har heldigvis ikke den typen! Og sjansen for at min type EDS (klassisk) skal videremuteres (underveis i svangerskapet) til vaskulær hos mine barn er så ørliten at den regnes som umulig. Heldigvis! Og jeg har heller ikke mistanke om vaskulær EDS eller klassisk EDS med vaskulære trekk hos mine. Men at K.J. har fått min klassiske med hypermobile ledd, det er jeg ikke i tvil om engang.

Siden han var 2 uker gammel har vi hatt kontakt med fysioterapeuten i kommunen, og hun har fulgt K.J. veldig godt opp. Vi er glad i Maren, vi! :-)

Min største utfordring i møte med andre mennesker er forståelse. Det å forstå hva EDS vil si, og at jeg er meg og ikke sykdommen min. Ja, ikke bare det... Når jeg møter helsepersonell, møter jeg også ofte uvitenhet, og har flere ganger hatt "opplæring" av leger på hva EDS er og hvordan det er for meg. Jeg har vært utrolig heldig med de to siste fastlegene mine. Han som jeg hadde i Bergen da jeg fikk diagnosen, og han jeg har her i Spydeberg nå. De har begge satt seg godt inn i sykdommen og (i det minste) forsøkt å forstå meg. Jeg krever ikke at noen skal forstå alt fullt og helt, for det tror jeg ikke er mulig uten å ha det selv. For EDS er en sammensatt tilstand og fungerer forskjellig for alle. Både jeg, min mor, bror, sannsynligvis morfar, hans ene bror, hans datter og muligens også hennes datter, har EDS - og vi har alle forskjellige sykdomsbilder. (Av alle de nevnte, er det kun min morfar, min morfars bror og min tremenning som ikke har fått påvist EDS.) Det vi derimot har felles er utmattelsesfølelsen. Den følelsen man gjerne opplever når man ligger med influensa og høy feber... Den har vi i tide og utide. Helt uten grunn. Plagsomme greier. Vi sliter også med søvnen. I perioder sover vi nesten ikke noe i det hele tatt, og i andre sover i "hele tida". Jeg har f.eks. ingen problemer med å sove både 12 og 15 timer når jeg har en dårlig periode... Og enda må jeg vekkes... Det er også det som gjør at jeg ikke jobber.

Hadde jeg visst om dette da jeg var ungdom og skulle velge meg et yrke, så kunne jeg kanskje fått meg en yrkesfaglig utdannelse innen et felt som jeg kunne fungert i. Jeg ville kanskje vært mer attraktiv i yrkeslivet og fått en jobb jeg kunne jobbet kanskje 50% i. Med fleksibel arbeidstid kanskje?

Vel... Sånn ble det ikke, og det er ingen vits for meg å sitte og tenke på hvordan ting kunne vært. Jeg blir bare frustrert og føler meg unyttig. Bortkasta energi...

Men nå har jeg hvertfall sjansen til å hjelpe mine barn til å få en mindre utfordrende fremtid. :-)

K.J. er grovmotorisk forsinket i utviklingen. Det var egentlig forventet. Han kan ikke så mye, men (som fysioterapeuten sier) kvaliteten på det han faktisk kan er veldig god! Og det er jo supert! :-)

Han kan sitte uten støtte (når han sitter i stolen sin og spiser, sitter på fanget eller i vogna). Han kan rotere rundt sin egen akse når han ligger på magen, han skyver seg bakover (og drar seg framover dersom han får tak i noe som sitter fast) og han går opp i krabbestilling og står der og gynger.

Finmotorisk er han veldig flink, syns vi. Han er veldig opptatt av småtterier som han tar tak i, vrir og vrenger på og utforsker med både fingertupper, synet og hørselen. Hørselen, sier jeg? Ja, hørselen... For alt må jo bankes i noe (gulvet, bordet, hva som helst) for man må jo finne ut åssen lyd sånt lager, må vite ;-)

Dersom han ikke har smokken i munnen, så har han ikke noe stort behov for å finne ut åssen det smaker, og det er jo greit. Selvfølgelig får han ikke tak i farlig små ting uten at vi er der med han og passer på at han ikke spiser det opp. Men alt må utforskes, og så lenge vi passer godt på, så lar vi han også utforske de aller minste tingene. :-)

I dag har det vært nydelig vær, så jeg dro med meg lekegrinda ut på terrassen og parkerte K.J. oppi. Det syntes han var kjekt, ja. Deilig å være litt ute også, men terrassen vår kan være litt flisete, så jeg syntes det var greit med lekegrinda. Dessuten trengte jeg da ikke å være redd for at han skulle dytte seg baklengs utfor kanten på den. :-)

Blid og fornøyd liten tass!

* * *

I dag begynte huseierne oppussinga av M.E. sitt rom! :-D Det har vært sånne deeeeilige rosa farger på veggene i mangfoldige år nå, og det var blitt så fryktelig slitt. Det så ikke noe bra ut i det hele tatt lenger - og da ser jeg bortifra at jeg selv ikke likte de rosa veggene. :-)

Nå blir det lyst og pent! I dag har de skrapa av all den gamle tapeten, pussa veggene og malt listene. Og i morra skal de male taket, gi listene enda et strøk maling og muligens begynne å tapetsere. Vi har satt av hele uka til oppussinga, men det kan meget godt hende at de blir ferdige i god tid før helga, og da kan M.E. og jeg sette på plass saker og ting igjen. Det blir bra!

Og så skal vi få kjørt en gammel speilkommode bort til mamma, og så fort den er ute, så skal jeg lage kjøkkenkrok oppi trappa. Det tror jeg blir artig!

Når M.E. har besøk av sin bestekamerat så pleier de ofte å leke rolleleker, med dukker og kjøkken og i det hele tatt. Med en helt egen kjøkkenkrok tror jeg rolleleken bare kan bli enda bedre :-D

Jeg må også få malt ferdig bordet og stolene til ungene sånn at de kan ha en spiseplass der oppe. :-) Nå som det er så deilig vær, så kan jeg jo kanskje få gjort det på dagtid mens B.A. er på jobb? Ja, jeg bestiller sånn her vær i morra også, så da maler jeg hvis jeg er i form til det! :-D

Dåpsgaven jeg har laget

...er endelig ferdig og pakket pent inn i rødt papir med stjerner på
:-D

Jeg har kjøpt en ringperm på Panduro og kledd den med grønn kartong som er pyntet med klistremerker, et fotografi, bånd, blonder og blomster.
Sånn ble det endelige resultatet:

Forsiden på permen:

Nederst på permens rygg:

Detaljfoto av papirblomster, bilde og tekst:

Opp til øverste høyre hjørne kan vi tydelig se at en sommerfugl har fløyet fra en blomst:

Jeg har også digiscrappet noen sanger som jeg har skrevet ut på fotopapir og lagt i plastlommer. Planen er at jeg etterhvert skal fortsette å scrappe sanger som hun kan få til de første bursdagene sine, og på den måten vokser permen sammen med jenta.

Jentas foreldre er gode venner av oss, men vi har ikke omgang med dem lenger da de bor i Bergen. Vi har enda ikke møtt Den Unge Damen (som nå er 4 mnd gammel), og vi gleder oss til å hilse på henne i morra! Ja, vi gleder oss selvfølgelig til å treffe resten av familien også, men det er jo noe spesielt med å møte et lite menneske for aller første gang. :-)

Sangene inni (trykk på bildene for å se dem større):

"Vi har en tulle"

"Alle fugler"

  

"Barn av regnbuen" 

"Bjørnen sover"

  

"Blinke, blinke stjernelill" og "Blink, du lille stjerne der"

"Byssan lull"

"Bæ, bæ lille lam" 

"Dyrene i Afrika" 

"Helene Harefrøken"

  

"Hokus og pokus" 

"Kamelen Klara"

"Lille Petter Edderkopp"

"Mikkel Rev"

"Nede på stasjonen" 

"Nøtteliten"

"Ride, ride ranke" - både sang og regler

"Små rumpetroll"

"So, ro Lillemann"

Jeg håper virkelig at de blir glade for gaven, og at frøkna vil like den også. Jeg har prøvd å lage lett gjenkjennelige sanger med morsomme tegninger og stæsj, og jeg har spurt M.E. hvilken sang hun trodde den og den var - uten at hun visste det på forhånd. Et par av dem visste hun ikke, men hun tok de fleste med en gang, så da satser jeg på at det går fint :-)

I tillegg får frøkna en liten eventyrbok om Askepott (sånn bok med stive sider, sånn at hun kan "lese" den selv ganske tidlig) fra M.E. og K.J..

* * *

I morra blir M.E. 6 år! Nå er det snart eksakt 6 år siden vi reiste inn til Haukeland for å bli foreldre. Ja, B.A. hadde jo allerede to, men det var vår aller første baby sammen, og det var veldig spesielt. Ikke bare fordi det var helt nytt og spennende og skummelt og gøy, men også fordi jeg hadde risikosvangerskap og at jeg også ville bli tett fulgt gjennom fødselen tilfelle komplikasjoner. Så det var visst risikofødsel også. Men alt gikk heldigvis fint, og jeg kjefta når jeg skulle, banna og skreik, men jeg klarte å gjøre det jeg måtte likevel. ;-) Ja, uansett hadde jo jenta kommet ut på et eller annet vis, men jeg er glad jeg klarte å føde på egenhånd. Ikke noe keisersnitt eller vacuum eller tang eller noe sånt. Heldigvis!

Og nå er hun altså (veldig snart) 6 år og snart skolejente! Herlighet, hvor har tida blitt av??

Men hun er ikke den eneste som har bursdag i morra. Svigermor fyller også år, og det er jo kjekt!

Jeg hadde ultralydtermin 27. mars, og min svigerfar har bursdag 29. mars, så han hadde nok et lite håp om å få barnebarn #6 i "bursdagspresang", men jeg var helt sikker inni meg om at hun ville bli født den 21. Eller hvertfall noe med 21-tallet. Så da det ble morgen den 21. mars 2004, ringte B.A. hjem til sin mor og gratulerte henne med dagen og sa at vi dessverre ikke kom på kakebesøk, fordi M.E. planla sin ankomst. Det var nok noen spente folk som satt i stua og spiste kake og venta på telefon den dagen, ja... Og da klokka ble 21:25, kom Lillemor til verden. Vi var blitt en Familie! :-D

Jeg kommer ikke over at det har gått 6 år allerede! Nesten så jeg dåner litt på meg...!

Nå er vi på besøk hos bestemor og bestefar, og til tirsdagen skal M.E. få ha barneselskap med 5 av sine tidligere bestevenner herfra. Det gleder vi oss supermasse til - både vi og de barna som er invitert. :-)

Vi planlegger pølser i brød, gelé i forskjellige farger, former og fasonger, popcorn og masse moro!

Men det som er litt ekstra spesielt er at alle som kommer, er født i mars! 4 av dem er 2004-barn (to jenter og to gutter), og 1 (jente) ble født i 2005. Så da skal M.E. også få lov å gi bursdagspresanger i sitt selskap. Guttene (tvillinger) skal ha barneselskap neste lørdag, så de får sine gaver da, men jentene skal få gavene sine - noen dager på etterskudd.

Og en eller annen dag i påskeferien skal vi feire både M.E., bestemor og bestefar med familiebesøkelser. Da kommer mine stebarn også hit, og de skal bo ute hos tante, onkel og søskenbarn, for her er det jaggu ikke plass til flere. ;-) Men... "Der det er hjerterom, er det husrom".

Dessuten er det kjekt for disse store å være sammen, for avstandene er store mellom oss, og de ser hverandre så sjelden.

Vi skal også få til å besøke min bestevenninne og hennes familie en av dagene vi er her. Ja, det er en av de som kommer i barneselskapet på tirsdag, men da blir det jo så hektisk, så det skal bli koselig å besøke dem uten sukkerhøye unger løpende rundt. Vi ble kjent gjennom SnartMamma da vi venta jentene våre, og har holdt sammen siden den gang. Og i januar fikk hun ei lita jente til! Jeg var så heldig at jeg fikk hilst på dem dagen etter at Lillesøster ble født, for da var K.J. innlagt på barneklinikken med luftveisinfeksjon, men jeg fikk bare lov å stå et stykke unna og se på babyen. Ikke ta på noen, ikke klemme noen og hvertfall ikke røre babyen! For vi visste ikke om K.J. hadde noe smittsomt, og da måtte jeg være ekstra forsiktig rundt spebarn. Og Lillesøster var attpåtil litt prematur, så da måtte jeg være ekstra-ekstra forsiktig.

Selvfølgelig klarte jeg det, men det var hardt, ja. Jeg hadde jo så lyst til å kjenne på babyen, lukte på henne, kose og bære en som ikke veide et lite tonn ;-) Og jeg hadde lyst til å gi mora en kjempeklem - og pappaen og Storesøster også, selvfølgelig. Men det fikk jeg altså ikke lov til. Så nå skal det bli koselig å hilse skikkelig på dem!

Også må vi få til å besøke en annen venninne og hennes familie en av dagene. Hun har ei lita snuppe på 3 år og en liten babytass som nærmer seg 5 måneder gammel. Det skal bli kjekt å hilse på dem igjen! Har ikke sett dem siden M.E. var liten baby, og det begynner jo å bli en stund siden - som tidligere nevnt ;-)

Nei... Kanskje jeg skulle være litt fornuftig og legge meg litt tidlig i kveld siden vi skal forholdsvis tidlig av gårde i morra? Høres unektelig lurt ut... ;-)