Repetisjon er viktig!

Jeg har en førsteklassing. En førsteklassing jeg er veldig, veldig stolt av!
Og når hun har besøk av venninner etter skoletid, leker de ofte (ja, nettopp) skole oppe på rommet. Der er det nemlig en tavle på stativ (en sånn sak fra IKEA), og det er jo perfekt for skolelek. Kanskje jeg skal dra fram den lille skrivepulten med lokk (sånn gammeldags med skrå skrivebordsplate som kan løftes opp, og under er det et lite rom til å legge skolebøker og annet) fra kottet og plassere den midt på gulvet foran tavla?
Ja, for hva er vel bedre enn å repetere det man har gjort på skolen når man kommer hjem? Tror egentlig repetisjonstanken er beregnet på det de har lært, og ikke det de har gjort, men sånt bryr ikke førsteklassinger seg nevneverdig om, gitt ;-)

Så hva skuet mine øyne da jeg kom opp på rommet hennes her forleden dag - etter at hun hadde hatt besøk av ei venninne? Jo, et typisk dagsprogram ved første trinn på hennes skole :-)

Som man tydelig kan se av programmet 4. februar 2011, så er det vinter. De skal ha samling og massasje, etterfulgt av stasjonsarbeid. Som nummer tre på programmet står mat og storefri. Og etter en god pause med energipåfyll og lek, så er det på 'an igjen med matte og RLE. Og så er det jaggu slutt og takk for i dag. Så da hadde de den skoledagen to ganger, så nå håper jeg at alt de lærte på stasjonene, matematikken og RLE'en virkelig sitter. ;-)

(Sangen 'Første dag i første klasse' 

har frøkna sunget på i et halvt år nå, 

og jeg syns den er veldig fin)

Poenget mitt med dette innlegget er egentlig rett og slett å skryte uhemmet av jenta mi. ♥ (et hjerte passa perfekt her)
Jeg syns hun er veldig flink til å skrive, og det er ikke såååå mange skrivefeilene, syns jeg! Det er enda en stund igjen før dobbeltkonsonanter og skj-, kj,- sj,- og lignende problematiske greier er på plass. Men hvor mye kan man forvente av barn på 6-7 år?


Mitt program for dagen?
Jeg veit hvertfall at jeg skal lage lapskaus til middag i dag - og lapskaus er skikkelig digg!
Også skal jeg skru skapdører på skapet til Tassen. Og jeg skal brette et fjell med rene klær. Og jeg skal rydde nevnte klær inn i respektiver skuffer og skap.
Jeg burde vært en tur og handla også, men det får heller bli i morra. Det snør for mye i dag.


Hva er ditt program for torsdag 9. februar - vinter - 2011?

Fine skolejenta mi!

I går kom Maiken hjem med det hun sa var "noe helt spesielt som ingen av de andre i klassen har make til!"
Og det var det jo! Det var nemlig førsteklassebildet! Både portrett (som da ingen av de andre i klassen har make til, fordi det jo bare er én Maiken ;)) og bilde av alle de 29 håpefulle små (+ to gode lærerinner) :-D

Bare seeee her hvor fin a er!

Som mor tar jeg meg den frihet å skryte villt og hemningsløst av det vakreste jeg har skapt, og jeg ser det også som en selvfølge at dere skal være totalt - absolutt - hundre prosent - mega-enig med meg ;-)

Ha en super dag - og god helg!

Vi har hatt besøk av Stitch i dag!

Stitch er den 30. eleven i klassen til Maiken. En ikke helt ordinær elev, egentlig. Han er en skjønn liten bamse med grønn strikkagenser :-)
Første skoledagen fant klassen på navn til denne lille bamsen. Av nesten 30 forslag, var det Stitch som fikk flest stemmer. Denne bamsen skal være med alle de 29 andre klassekameratene sine hjem etter tur. Og i dag var det endelig Maiken sin tur!

Stitch har også sin helt egen bok hvor barna skal skrive og tegne om hva Stitch har gjort i løpet av dagen.
Dette har Maiken skrevet:

"Tirsdag 7/9-10:
I dag tok Stitch skolebussen sammen med meg, J og A i 3. klasse. A. skulle bli med meg hjem en liten stund. Og så kjørte vi A hjem og så dro vi for å hente lillebroren min i barnehagen. Der fikk Stitch hilse på dem jeg kjenner i barnehaen. Mamma'n til I.H. var på jobb der i dag.
Så kjørte vi hjem og så lekte jeg og Stitch på rommet mitt. Der fikk han hilse på alle bamsene mine. De snakka sammen på bamsespråk. Det skjønte jeg. Så spiste vi middag - Grønnsaksgryte med wienerpølser - og Stitch sa at det var kjempegodt!
Nå skal vi gå og legge oss i den helt nye senga mi. Jeg tror kanskje Stitch er litt mørkeredd, men jeg skal passe på han, jeg!
Maiken"

Og rundt har hun tegna seg selv, Stitch, middagen, barnehagen og hvite skyer på himmelen. :-)

Det var bare litt leit at pappa'n til Maiken er i London nå, for da fikk ikke han hilst på Stitch den første gangen han var med henne hjem. Men han skal bli med flere ganger, og da håper vi at pappa'n også er hjemme! :-)

Første skoledag! :D

Jøye meg! Jeg har skolebarn! Helt offisielt - ikke bare snart! *dåne litt*

Det var mange følelser som rørte seg i magen og hjertet mitt i dag, og jeg veit at det var en liten jente med veldig store følelser også... Bare tenk hvor stor forventningen til denne dagen har vært. Ikke bare har hun gledet seg selv, men alle rundt henne har også mast om nettopp denne dagen i månedsvis! Så det var en frøken som våkna temmelig raskt i dag da jeg gikk inn og vekket henne med: "Vennen min, nå må du stå opp. Det er første skoledag i dag" - "Er det???!" *SPRETT ut av senga* :-D

Så måtte FørsteSkoledagKlærne kles på - og det var jo stas i seg selv! Men hun var så spent at hun nesten ikke klarte å spise frokost, men etter litt om og men, så fikk a nå i seg ei skive. ;-)

Og så var det tid for fotografering utenfor huset:

Noen som ser stolt ut?

Da vi kom til skolegården, vrimlet det av oransje skolesekker og nypynta barn - som seg hør og bør på en sånn dag. Det var en del sentimentale foreldre der også, forresten... ;-)

Etter litt velkomsttale, informasjon, oppstilling og sånn, så gikk turen inn til klasserommet. Og ingen slapp usett forbi rektor...!

Vel inne i klasserommet, fant alle barna plassene sine, og jeg tror samtlige dro opp sine nye pennal umiddelbart. Men de fikk ikke bruke dem helt med en gang, nei. For de skulle ha samling først. Lenge.

Samlingen, som dere kan se av dagens program, var ganske omfattende. Først var det litt snakking, synging og mer snakking, før to-og-to elever masserte hverandre på skuldre, nakke og rygg. Akkompagnert av selveste Edvard Grieg.

Og så skulle de finne navn til Klassens Nye Elev - en liten bamse som skal være med barna hjem etter tur. Etter nærmere 30 navneforslag (hvor Maiken foreslo Bjørnar) var det avstemning. Barna kunne stemme på så mange navn de ville (og Maiken stemte ikke på Bjørnar). Bamsen heter nå Stitch (og det stemte også Maiken for), og Maiken gleder seg veldig til å ha han med seg hjem!

Rektor fikk trekke lapp på hvem som skulle ha han med seg hjem første gang, og i morra skal hun (den eleven som hadde Stitch med seg hjem i dag) trekke ny lapp. :-)

Og så skulle det jaggu synges enda litt mer, og det gjør jo absolutt ingenting, for disse barna elsker visst å synge alle sammen.

Og så var det endelig friminutt. Etter halvannen time. Jeg syntes nok at det ble litt lenge å sitte stille på den første skoledagen, hvor barna hadde så mange rare følelser inni seg, men det gikk nå greit, da.

Da de kom inn, var det tid for kunst. Kunst er gøy! Men hva er egentlig kunst?

Jo, i 1. klasse var Dagens Kunst følgende:

Tegn en figur eller gjenstand eller dyr eller hva som helst på et lite papir

Farg figuren med én farge

Klipp ut

Tadaaa! Kunst!

Maiken lagde en rød hest

Disse kunstverkene skal henges opp i klasserommet for å pynte det litt. Nå er det bare triste, hvite vegger. ;-)

Og så var det tid for mat og storefri, og da herja Maiken rundt med fadderne sine. De er tre elever som deler tre faddere. Det er jo ganske praktisk :-)

Da de kom inn igjen, var det enda en time før skoledagen var over. Halve klassen skulle gå og få utdelt skolebøker mens den andre halvdelen fikk leke imens.

Og så var det endelig Maikens tur til å få skolebøkene sine!

Og etter enda en samlingsstund med enda litt mer matematikk, så var det på tide å finne ut åssen hun kommer seg på skolebussen.

Jeg skulle følge henne på bussen den første dagen, og det skulle pappaen til hun andre i klassen hennes som bor ved samme holdeplass. Og det var jo veldig koselig. Jentene satt foran i bussen, og vi foreldre rett bak.

I morra skal de ta bussen alene!

Dagen ble avsluttet med at nabojenta (3. klasse) ble med oss hjem. Vi har gjort lekser (sette bokbind på de to bøkene) og jeg har sydd "busskortet" fast på skolesekken hennes. Det er en klistrerefleks som skal festes på sekken for at bussjåføren ser at de skal få kjøre gratis med bussen. Og jeg stoler ikke mye på sånt lim, så jeg satte meg ned og tråkla i tillegg. Og å tråkle gjennom plast, lim og bevernylon er ikke det morsomste. Men det gikk jo det også ;-) Så nå mister a ikke busskortet sitt heller :-)

Og nå? Jo, nå ligger a og sover i sin helt nye seng! Ja, for den ble (så godt som) ferdig i dag!

Nå gjenstår bare å feste ei pyntelist, sette på plass skuffer og plassere senga der den faktisk skal stå - og så er alt ferdig!

Jeg er stolt! Bilder av den kommer i morra - etter at vi har feirer skolestarten med Littlest Pet Shop VIP-kveld - som vi har fått invitasjon til av Fantastisk Snille Pia! :-D

Ha ei strålende kveld!

Forventninger... og tusenvis av sommerfugler i magen

I morgen er dagen. Dagen jeg har gruledet meg til i lange tider... Og jeg gruleder meg ikke noe mindre i dag... Nå er det liksom litt mer alvor.
Jeg husker at jeg i vinter skrev i boka mi: "Maikens aller siste barnehagedag!" på 2. juli. Og "Maikens første skoledag!" på 18. august. Og jeg husker at jeg tenkte "Heldigvis er det så lenge til!! Nå skal vi jaggu nyte resten av tiden før skolen begynner..!"
Jommen sa jeg smør! Joda, vi har nok kost oss, men "lenge til"? Nei, det var det absolutt ikke! Tida har flydd av sted, og i morra er altså dagen her.

I dag leverte jeg Minsten i barnehagen i 8-tida også, for det er på den tiden han skal leveres fra nå av. Og i morra blir det nok hektisk, så da tenkte jeg at det kunne være greit å begynne til "kommende normaltid" nå i dag. Selv om han egentlig kunne vært hjemme til 9-9:30-tida :-)

Hvorfor gir barns første skoledag en sånn merkelig følelse i mammahjerter og -mager?

En spennende dag for liten og stor!

I dag har vært en veldig spennende dag. For både liten og stor. Og voksne. :-)
K.J. skulle ha sin aller første dag i barnehagen i dag, og vi dro dit kl 09:30.

Da vi kom dit, var de andre barna ute, mens vi tok med oss K.J. inn for å bli kjent inne og med styrer og avdelingsleder. Han spant rundt på gulvet, krabba, klatra og utforsket både høyt og lavt. Han fant masse biler og dyr, og storkoste seg med alt det nye. :-)

Etter en stund kom de andre barna inn for å spise lunsj, og da spiste K.J. også sammen med de andre.

Etter lunsj reiste vi hjem og så fikk K.J. sove i vogna si hjemme. Han var temmelig overstimulert, sliten og trøtt, så han syntes nok det var deilig å komme hjem igjen etter en spennende dag. :-D

Mens K.J. sov, tok jeg med meg frøkna på skolen for å hente skolesekken hennes. Gleden var stor hos en stolt (snart-)skolejente - som også måtte vise lærerinna si at hun hadde mista to tenner i løpet av sommeren. :-)

Bare se, så stolt hun er! :-D

Sekken måtte selvfølgelig prøves på når vi kom utenfor!

På vei hjem fra skolen, dro vi innom barnehagen, for hun hadde lyst til å vise fram skolesekken sin - og at hun hadde mista de nettopp nevnte to tennene. :-)
Det var stor stas å gå på besøk i barnehagen igjen, og jeg er temmelig sikker på at hun savner den en god del også. Men hun har heldigvis muligheten til å bli med og hente lillebroren der hver dag, så hun kan alltids stikke innom og hilse på noen dager. :-)

Så nå har hun lagt sitt nye penal oppi sekken sin, og gleder seg stort til første skoledag om en drøy uke! :-D

Ha en strålende dag!

Ferie, besøk og mer besøk, forventninger og nye rutiner

Det beste med sommeren er at alle blir så mye mer sosiale. Meg selv iberegnet. Etter en turbulent vinter med mye sykdom og sykehus og medisiner og slitsomme dager for både store og små, og da særlig K.J. (som var den som sleit mest med sykdom, stakkar), så har sommeren hittil vært temmelig deilig.

 Lille tassen på Haukeland. Nysgjerrige Nils sitter og passer på :)

...og når vi først snakker om Nysgjerrige Nils, så må jeg bare vise fram et bilde... Lurer på om disse to her ble skilt ved fødselen?

27. desember 2009 - K.J. 7 mnd gammel

Nå er vi halvveis i den første av de to siste ukene før sommerferien setter inn for fullt. M.E. hadde sin aller siste barnehagedag fredagen som var, så hun har sommerferie. Så da har K.J. og jeg det også. Men B.A. skal jobbe i halvannen uke til, og så kommer de to eldste, og DA starter ferien for fullt her. Fire uker til ende, og etter det er det hverdagens alvor og spenning og nye rutiner som gjelder.

I går var jeg og ungene på besøk hos min bestevenninne på Romerike. I fjor flyttet de inn i et hus rett ved siden av der jeg vokste opp, og da vi utpå ettermiddagen tok oss en trilletur med gutta (min K.J. og hennes V.A., født august 2009), og en hoppesprette-M.E. ved siden av, så traska vi bort og så på hvilket hus jeg vokste opp i, på den gamle skolen min og litt til. Det var veldig koselig, og M.E. var umiddelbart helt klar til å flytte dit, for lekeplassen på den skolen var visst såååå mye morsommere enn den de har på skolen hun skal begynne på. ;-)
Vi hadde en superkoselig dag, og gutta oppdaget gleden av å kunne leke sammen. Dvs å være på gulvet ved siden av hverandre og krangle om de samme lekene ;-) Mens M.E. spant rundt dem og prøvde å få dem til å le. Og selv om vi egentlig ikke hadde planlagt det, så ble vi til middag og enda litt til, men vi kom hjem akkurat rett før leggetiden til småen. Ulempen var bare den at han hadde sovet en snau time i bilen allerede, så han brukte litt tid på å finne roen etter kveldsmat og stell. Men det gikk seg helt plutselig til det også. :-)

Jeg drømmer om å flytte tilbake igjen, og får vi råd til det engang, så gjør vi definitivt det. Absolutt! Det er der jeg har de fleste vennene og familien min. Og B.A. har selvfølgelig adoptert mine venner, noe vi alle syns er veldig kjekt :-) Det er jo alltid litt spennende å se om gamle venner og nye partnere kommer overens, og i vårt tilfelle klaffet det 100% umiddelbart. Og vennskapenes røtter har bare blitt dypere, lengre og sterkere etterhvert som årene har gått nå. :-)

Nå venter vi på besøk fra en tidligere barnehagekamerat av M.E. og hans familie. C og M.E. og "kjæresten hennes", J., var et solid trekløver da de gikk i samme barnehage, og etter at han flyttet for to år siden, har de likevel klart å beholde vennskapet. Og det er ganske godt gjort for så små unger, syns jeg. :-)
Vi var i 6-års bursdagen hans på lørdag, og det var veldig koselig! Badebassenget var satt opp og fullt av (kaldt) vann, og været var upåklagelig! :-) Og gutten fikk alt han ønska seg, og alt var bare supert! :-D

Blid og fornøyd bursdagsgutt

Så i dag skal ungene få herje ute og inne, og vi voksne skal skravle og gjøre det vi voksne kan best. Og når B.A. kommer hjem fra jobb, skal det grilles og mannfolka skal få lov til å være mannemenn og temme ilden og hive tjukke kjøttstykker på flammene og i det hele tatt. Mens vi damene... Tja, hva skal vi gjøre? Jo, vi kan vel fortsette å skravle, vi...!


Akkurat nå er A og M (de to eldste, ja) på ferie med sin mor og besteforeldre. Turen i år gikk til Lofoten, og det kan jo bli spennende, sikkert. De prøvde å gi uttrykk for at de ikke gleda seg så veldig, men jeg tror egentlig at de gjorde det, jeg. Det er alltid kjekt å oppleve nye plasser, og naturen i Nord-Norge skal jo være veldig flott. Jeg har aldri vært lenger nord enn Måløy, men jeg drømmer om å dra helt opp til toppen av landet og ned igjen. Jeg vil oppleve både midnattsol og skikkelig nordlys. Den Ultimate Opplevelsen hadde nok vært å ta Hurtigruten fra Bergen og opp til Kirkenes og så kjøre bil ned igjen. Da tror jeg at vi hadde fått opplevd en god del. Men det er jo så himla dyrt! Men vinner jeg i Lotto eller lignende, så tar vi turen! Definitivt!

 Bilde: Hurtigruten.no

9. august kl 09:30 skal K.J. ha sin første dag i barnehagen. Han har heldigvis fått plass i den barnehagen som M.E. har gått i, og vi er kjempefornøyde med å ha fått plass der - igjen. Personalet der er helt fantastiske, og vi har blitt veldig glad i dem alle sammen.
Avdelingen han skal gå på heter Pippistua. Barnehagen er egentlig ganske liten. To avdelinger i hvert sitt bygg, med felles uteareal - som kan deles av med porter. Og det kan være veldig greit å la de små være på ett sted når de største er ute og herjer og holder et mye høyere tempo. Og når han blir 3 år, skal han over på Ole Brumm, og da blir det nok betraktelig mer action, ja. Med turer til Fantastiske Hundremeterskogen og sykkeldager og akebrettkjøring i akebakken og i det hele tatt! Men først er det trygghet, solide rutiner, kos og omsorg som gjelder. Jeg gleder meg! Og jeg er veldig spent på åssen innkjøringa kommer til å bli med han her. Tipper han trenger litt lenger tid enn storesøstra. Hun var ferdig innkjørt på parkeringsplassen, hun :-P Ja, faktisk syntes hun at vi voksne brukte for lang tid på parkeringsplassen, for hun spurta med sine stuttjukke bein bort til porten og prøvde å krabbe under for å komme inn. *fnise*

K.J. er mer mammadalt og er litt mer skeptisk til fremmede enn det frøkna var. Og er. Jeg ser ikke på skolestarten som noe problem for henne heller. Første skoledag for henne blir 18. august kl 08:10, og jeg regner med at det bare blir kjekt. Hun har heldigvis vært på tre bli-kjent-dager, og de har nok vært gull verdt, for hun føler seg trygg på lærerne og gleder seg til å bli kjent med alle de resterende 21 elevene hun ikke kjenner enda. Ja, det er en klasse på 29 elever (dersom ingen flytter ut eller inn i løpet av sommeren), men det kommer nok til å bli endel gruppedeling. Og det syns jeg er fint, for det er jo en himla stor klasse...
Nå venter vi bare på at det skal komme brev i posten om at hun kan komme på skolen og hente skolesekken sin... Hun venter og venter og blir like skuffa hver dag det ikke er brev til henne i postkassa. Men det er jo ikke noe vi kan gjøre noe med, så...

Men ikke nok med at det er nye kapitler som skal startes på til høsten for begge ungene her. Det er nye kapitler for de to eldste også! M begynner på ungdomskolen og A begynner på videregående. Tenke seg til! Alle fire skal begynne på noe nytt på samme tid! K.J. i barnehagen, M.E. på barneskolen, M på ungdomskolen og A på videregående.
Så det blir veldig spennende for alle sammen!


Ha en finfin sommerdag! :-D

Barnehagefotografering, barnehageavslutning og 6-åringers økonomiske sans

 Det var avslutningsfest i barnehagen til M.E. i går, og det var rart. Veldig rart. Og sært. Og rart!

Jeg syns ikke det er lenge siden hun ble født. Siden hun serverte sitt første smil. Siden hun satt, stod og tok sine første stabbende skritt...

Nå er hun 6 år, har løse tenner (som tydeligvis tar seg goooood tid før de faller ut), hopper tau som om hun aldri har gjort annet (ny rekord i dag: 32 hopp etterhverandre - baklengs!), sparer penger ved å hente posten, rydde av bordet etter seg når hun har spist, holder orden på sine egne leker - og hun spiser ikke lørdagsgodt. Hun vil heller spare penger. Helt greit for oss!

I en alder av 5 år og (nesten) 10 måneder ble hun den lykkelige eier av sin egen laptop - og har etterhvert fått en pen samling Josefine-spill (og et par andre) som hun har kjøpt selv eller fått til bursdag/jul.

I mai hadde hun spart nok penger til å kjøpe seg Nintendo DS Lite - av den rosa typen, selvfølgelig - og har nå 5 spill til den. 

Hvordan en så liten unge kan spare så mange penger? Jo... Som jeg sa, så spiser hun altså ikke godteri. Det hele begynte med at hun som 3-åring fant ut at hun hadde lyst på tegneserieblader. Da fikk hun det. Men hun leste dem jo ikke. Hun ville ha dilldallet som fulgte med bladet, nemlig. Men hun har spart bladene sine i en kasse, så de blir plukket fram med ujevne mellomrom og bladd i.

Så oppdaget hun Jungle in my Pocket-dyrene. De koster kr 25,-/pose. Hvertfall gjorde de det før. Så da fikk hun velge om hun ville ha sånn eller litt lørdagsgodt eller et blad på lørdagene. Hun valgte alltid dyr. Etterhvert utvidet 'in my Pocket'-produsentene utvalget, og M.E.s "myke dyr"-kasse inneholder nå en salig blanding av jungeldyr, ponnier, hester, valper, katter og snødyr. Og det siste som har kommet nå er sjødyr. De har hun ingen av (enda).

Men så kjøpte storebroren seg laptop, og da ville hun også ha det. Derfor begynte hun å spare. Da var hun blitt 4 år, og vi fant ut at det var på tide å gi henne "plikter" hjemme mot lommepenger. Jenta ville spare penger - vi ville lære henne at hun skulle holde tingene sine i orden. To fluer i en smekk og greier! Så hennes "plikter" er altså å ta inn posten (som regel alltid på vei hjem fra barnehagen, og da stopper vi bilen ved postkassa, og så tar hun posten inn i bilen og så kjører vi resten av veien), rydde av etter seg når hun har spist og hun skal holde lekene sine i orden. Utover det kan det også hende at hun får tjene seg litt ekstra penger hvis hun gjør litt ekstra - som å dekke på bordet, rydde av bordet, hjelpe til med å henge opp klesvask eller andre ting. Da spør hun alltid om det er noe hun kan gjøre for å tjene litt mer penger, og hun tar det svaret hun får som det gjeldende. Dersom det ikke er noe å gjøre, så blir hun ikke sur. Hun krever heller ikke pengebelønning dersom hun hjelper til med noe som vi spør henne om, men utifra tjenestens størrelse, blir hun belønnet - enten med ros, en krone eller fler, smilefjes på "Snill M.E."-plakaten sin eller en is ellerno.

Det hender også at hun har fått penger av familien. Særlig til jul og bursdag får jeg beskjed om beløpets størrelse, og får da velge om jeg skal kjøpe henne noe hun trenger for pengene eller at hun sparer dem til noe hun har lyst på. Som regel blir pengene spart.
Jeg syns hun er kjempeflink, og hun har også fått forståelse for at ting faktisk koster penger og at vi ikke kan kjøpe alt mulig som hun har lyst på til henne.



I går (altså på mandag) var det sommerfest i barnehagen, og M.E. har nå sin nest siste uke før barnehagen stenger for sommeren - og barnehageåret er slutt... Kjemperart.
Jeg husker at jeg skrev "M.E.'s aller siste barnehagedag" i boka mi for uminnelig lange tider siden... Nå er det halvannen uke igjen til den dagen er her...

Det har vært åtte førskolebarn i barnehagen i år, og vi gikk sammen om å kjøpe gave til barnehagen - i tillegg til gaven som er fra alle barna.
Barnehagen fikk en bildecollage av alle førskolebarna (det ble tatt bilder av alle barna på turen de hadde til Barnekunstmuseet i Oslo i mai) og så fikk de villmarks-vaffeljern til å bruke over bål. :-D
Jeg har tidligere skrevet om Den Fantastiske Plassen de har i skogen, og den brukes hyppig gjennom hele året - så et vaffeljern syntes vi var på sin plass!

Vi (altså både M.E. og vi foreldre) hadde lyst til å takke hver og en av de voksne på hennes avdeling personlig også, så jeg satte meg ned og latet som at jeg behersket papirscrappeteknikken. Og etter litt krongling og feilbretting, så kom jeg i land. 9 kort ble laget - ett til hver av de voksne + hun som har kommet til barnehagen eller på tilstelninger og hatt sangstunder med dem.

Det ble noen fuktige øyekroker da de satte seg ned og leste på kortene sine, for på baksiden hadde jeg limt på sitater som M.E. hadde sagt om hver enkelt. Hun hadde sagt en god del som var beskrivende, men også endel om opplevelser de har hatt sammen. Og så tegnet hun hver og en, som vi også klippet ut og limte på. Ja, også skrev hun navnene deres - og sitt eget - på kortene.
Heldigvis rakk bildene fra barnehagefotograferinga fram i tide før kortlaging, så alle fikk en kopi av portrettbildet hennes på kortets framside. 

Fra barnehagen fikk barna hver sin perm og hver sin klubbok. (Klubben = Førskolegruppa)
I permen var det samlet tegninger og noen sanger, og alle de andre barna i Klubben hadde tegnet hver sin tegning med omrisset av hendene sine og sagt en fin ting om henne som hadde blitt skrevet på.
Jeg mååå bare sitere litt her sånn at dere også får ta del i Den Fantastisk Skatten!
(Selvfølgelig står jo ikke navnene forkortet i permen hennes, da...)
 

"Vi har krangla litt også ble vi venner igjen. M.E. er snill" Hilsen JHR

"Det er gøy å ake med M.E." JL

"M.E. er snill og flink til å tegne" IHS

"M.E. er koselig" JMH

"M.E. er flink til å prate i telefonen" H

"M.E. er flink til å hoppe langt" MB

I Klubboka var det enda mer moro!
Her hadde Klubbarna sagt enda mer om M.E., og det er så utrolig morsomt å lese! Ja, for jeg klarer jo å høre hver enkelt unge si det. Jeg ser dem alle veldig tydelig for meg ;-)

IHS: "Hun er flink til å tegne, perle, drive med modelleire, danse, løpe - og hun har fine tenner!"

H: "Hun er flink til å danse ballett og til å være hest og hund. Hun har fine øyne, er flink til å smile, fine hestehaler og fine klær"

JMH: "Du er flink til å perle. Jeg liker å leke med deg. God til å få løse tenner, flink til å ikke grise og du har fin genser!"

JHR: "M.E. har fint hår - og øyne, tenner, genser, tannbørste og lue! Du er flink til å være med hjem. Du liker å være med meg hjem!"

JL: "M.E. er snill!"

Det var også skrevet ned ting M.E. har sagt og gjort på Klubben...!

H (den voksne): "Hva har dere gjort i juleferien?"

M.E.: "Jeg fikk ny barbiedukke. Den hadde spionmaske, sverd og kappe" (fasit: maskerademaske, septer og cêpe)

H: "Hva gjør en lærer?"

M.E.: "Sier hvilken bokstav det er og sånn!"

H: "Hva gjorde du i vinterferien?"

M.E.: "Jeg var syk, jeg bada i badekaret. Jeg fikk besøk av A og M. M og jeg lekte med barbie. Jeg lekte med A og små-Lego" (A&M er storesøskna)

H: "Hva synes du om OL i barnehagen?" (bhg arrangerte eget vinter-OL)

M.E.: "Jeg fikk medalje og diplom!"

H: "Hva tenker du om skolen?"

M.E.: "At vi må rekke opp hånda hvis vi skal si noe"

H: "Hva likte du best da vi var i Oslo?" (på tur til Barnekunstmuseet og Wigelandsparken)

M.E.: "At vi kjørte med trikken, og da stod jeg uten å holde meg - og falt bakover!"

Oooooog...:
"M.E. er en kløpper til å dikte. Se bare her:

Mel.: Haba-Haba
' Det var en geitebukk! (Det var en geitebukk!)
Som rørte ved en sokk! (Som rørte ved en sokk!)
Og den sa HabaHabaHaba osv...'


Til sirkuset diktet hun så mange at vi måtte nesten stoppe henne så de andre slapp til!

Mel.: Er de'kke rart

* Det var en katt som kjørte m'et ratt

* Det var ei ku som gikk på tur

* Det var ei løve som likte å røve

* Det var en fisk som lå på en disk

* Det var en hest som gikk med en vest

...men på sirkuset opptrådte hun med denne:

M.E.: Det var en enhjørning som kjørte firhjuling

Alle: Er de'kke rart, er de'kke rart?
M.E.: Det var en enhjørning som kjørte firhjuling
Alle: Jeg tror de'kke før jeg får se det!"


Dette er en uvurderlig skatt av enorme dimensjoner! Tenk så morsomt det blir for M.E. å dra fram dette når hun blir stor... Kanskje når hennes egne barn skal slutte i barnehagen?
Mon tro om jeg må leie en bankboks til å oppbevare dem i...?


Her er forøvrig resultatene av årets barnehagefotografering!

Jeg var så frekk at jeg spurte om K.J. kunne bli med og at vi tok søskenbilde, for dette er eneste gangen vi har sjansen til det... Så nå har vi også søskenportrett av Hun-som-skal-slutte og Han-som-skal-begynne.
Mye av grunnen var også at det kun er fotografering annethvert år, så det blir ikke tatt bilde av K.J. før han er 3 år.

Jeg syns bildene ble veldig bra! Og det til tross for at K.J. faktisk var begynt å bli syk - igjen - og måtte på legevakta og på barneklinikken senere den dagen...!


God natt! :-)

Ny drakt, kvae i håret, skole, fest, svigermor og fremskritt

Jepp.... Kjapt oppsummering...:

Bloggen har fått ny drakt. Jeg er knallfornøyd! Syns det er veldig bra med 3 kolonner. Det er så fint! :-)
Men det er ikke det eneste som har skjedd i det siste...!

K.J. har rast fram i utvikling i det siste, og det er helt supert. I løpet av noen få uker knakk han flere koder... Fra å ligge på magen og kun komme seg bakover, fant han plutselig framovergirene også. En lang stund hadde han vært oppe på knærne (krabbestilling), men la seg bare ned igjen og skøv seg bakover i stor fart. Men da han fant ut at det går an å dra seg framover også, så tok det ikke lange stunda før han klarte å koordinere hender og knær til å samarbeide om krabbing. Herlig! Så da var det bare å slenge opp trappegriner og hjørnebeskyttere, og bare sette seg ned og vente på Donald-kuler i hodet og blåveiser. Blåveisene har (heldigvis) glimret med sitt fravær, men et par-tre kuler har han da fått. Etter noen dager oppdaget han enda mer av verden, for da han plutselig kom seg skikkelig opp på knærne, så fant han ut at det gikk fint an å sitte på dem også. Men balansen var ikke alltid den aller beste, så i begynnelsen deisa han litt i gulvet. Men det er utrolig hvor fort kuler kommer, og hvor fort kulene går vekk igjen hos så små unger! ;-)

En morgen jeg gikk inn på rommet hans for å hente ham ut av senga, så stod han og venta på meg! Jøye meg! Hans verden var blitt enda større! Nå klatres det, krabbes det, sittes det, ståes det, utforskes det og plukkes det. Ja, for pinsettgrepet har også kommet på plass, så nå er det ingen små rusk og smuler som er trygge på gulvet lenger...!

Herlige fremskritt hos en noe grovmotorisk forsinka gutt. :-D Mon tro om neste fysioterapitime blir hans siste? Selv om vi liker fysioterapeuten veldig godt, så hadde det beste selvfølgelig vært å slippe ;-)

Vi har også hatt mange flotte dager ute i sola nå i juni. Hengekøya ble gravd ut av garasjen igjen og plenen fikk lov å beholde løvetannblomstene sine litt lenger - for hvem vil heller klippe plen enn å slafe'n i køya?

M.E. har også blitt knallflink til å hoppe tau. Ikke bare ett og ett hopp, men flere på rad. Tror rekorden hennes er oppe i 15 på rad nå. Det er virkelig herlig med sommer!

På torsdagen var en spennende dag! M.E. hadde sin siste Bli-kjent-dag på skolen, og hun hadde gledet seg veldig til å få skolesekken sin. Ja, for i Østfold får alle førsteklassingene oransje skolesekker (som en del av Aksjon Skolestart), men dessverre var sekkene forsinket pga streiken. Men de skal få brev i posten så fort sekkene kommer, med dato for når de kan komme og få den. Så da slipper de å komme til første skoledag med plastpose. ;-)
M.E. ble ganske lei seg fordi hun ikke fikk denne sekken, men hun ble glad igjen da de fikk beskjed om at de skulle få møte fadderne sine. Fadderne skulle komme og møte dem etter samlingsstunden, og så skulle de være sammen i et par timer. Det var veldig kjekt! Det er tre faddere som har tre fadderbarn sammen, og det er praktisk, for er en fadder syk, så er det to andre som står parat. :-)
Klassen gikk ut til bålplassen i skogen (og fadderne var med), og der spiste de matpakkene sine før de forsvant for å leke og herje rundtomkring. M.E. og dem skulle leke gjemsel, og M.E. skulle telle. Hun stilte seg inntil et tre, og da hun kom tilbake klaget hun på at håret var ekkelt. Herlig! Halve håret var fullt av kvae og seigt og forferdelig! Hva skulle vi gjøre nå?! Hun skulle på barnehagefotografering halvannen time senere!
Etter at storefri var over, skulle ungene samles inne igjen, og så skulle de tegne fra dagen. M.E. tegnet den ene fadderen sin (hun rakk ikke tegne alle tre), og med en gang det var slutt kl 12, så løp vi ut i bilen og kjørte hjem for å vaske håret. To runder med zalo, shampoo, balsam, kam gjennom hår med vann rennende gjennom, mer balsam og børste og hårføner gjorde susen. Vi fikk det vekk! Og det beste av alt - vi rakk fotograferinga kl 13 også! Puh!
Takk alle mulige former for høyere makter for hårføner, dusj og innlagt, oppvarmet vann! ;-) Og zalo!
Jeg var temmelig stressa og svett da M.E. kom med det håret, ja... Men vi fiksa det også! Så folkens...: Zalo funker på kvaehår!

Etter fotograferinga ville M.E. bli igjen i barnehagen og leke, og det var helt greit. Hun hadde sagt at hun hadde lyst til å dra hjem etterpå, men jeg hadde håpet at hun ville bli igjen, for det var den dagen Bestemor skulle komme - og det hadde M.E. glemt. Så vi hadde avtalt at Bestemora skulle hente i barnehagen og overraske M.E.. Og overraska ble hun absolutt! :-D

Men omtrent på den tiden som Bestemora og B.A. dro fra Oslo, så ble K.J. tett og pipete igjen. Han sleit med å puste, og jeg ringte legevakta - som ikke hadde lege før en drøy time senere. Men vi fikk time med en gang de åpna, så da gikk det slag-i-slag. M.E., B.A. og Bestemora kom hjem, K.J. og jeg dro til legevakta. Der fikk han rasemisk adrenalin på forstøver, BetaPred-tabletter oppløst i vann og de kontrollerte CRP (under 8= ingen bakterieinfeksjoner), O2-metning (over 90% hele tiden) og feber (38,4). Siden han ikke ble bedre av adrenalinet og BetaPred'en, ønsket legen at en lege på barneklinikken skulle se på ham. Han spurte også meg hva jeg syntes, og jeg sa at jeg ikke følte meg trygg på å bare ta ham med meg hjem og satse på at det gikk over av seg selv når han selv var usikker. Så da gikk han og ringte til vakthavende lege, og jeg fikk med meg innleggelsesbrev hjem for å hente det som skulle hentes, og så skulle B.A. kjøre av gårde med Tassen. Og hva stod i innleggelsesbrevet? Joda... "Mor er bekymret". Takk for den! Slik som det var skrevet, var jeg omtrent "hysterisk" og den eneste grunnen til at han skulle legges inn, ja... *himle* Jeg følte meg forholdsvis trygg på at det var falsk krupp (igjen), men siden K.J. har slitt så mye med luftveiene og var såpass tett og dårlig, så ville jeg selvfølgelig ha en lege til å sjekke det. Men redd var jeg aldri... Men selvfølgelig ble jo jeg også usikker da legen var usikker. Hvem ville vel ikke blitt det? "Mor er bekymret". Jada... Det var jeg jo forsåvidt...

Da B.A. og K.J. dro til Fredrikstad, så dro M.E., svigermor og jeg inn til sentrum for å handle mat og bestille oss en pizza. Vi fikk tankene over på noe annet et par timer, men jeg må innrømme at jeg satt og venta på telefon fra B.A., da... Det er vanskelig å være borte fra ungen sin når han/hun ikke er bra, altså! Rett og slett helt pyton! M.E. var veldig redd og bekymret for lillebroren sin også, og gråt og fikk ikke ro på seg til å klare å legge seg før pappa'n hadde ringt og gitt oss beskjed. Forståelig nok. Små mennesker har fryktelig store følelser! Gleder blir veldig store, bekymringer blir veldig store, sorger blir veldig store, osv... Men heldigvis ringte B.A. og fortalte at K.J. var bra og at de kom hjem igjen. Så da ble hun veldig, veldig glad og letta. Og måtte gråte litt mer. Hun gikk og la seg, men hadde ikke sovnet da K.J. kom hjem en time senere. Så da gikk vi innom rommet hennes og sa godnatt før de begge sovnet som steiner kort tid etterpå. :-)

I går skulle B.A. og jeg på fest. To av våre beste venninner, som også er hverandres svigerinner, fyller 32 nå i juni med bare noen dager mellomrom. Så da kjøte vi et par GODIS-skåler fra BlackDesign, 1 lilla og 1 svart. De er så utrolig stilige! Jeg ønsker meg hele serien! :-D
Vi putta også sjokolade oppi hver av dem, for man kan da ikke gi bort tomme godis-skåler ;-)

Da vi kom dit, fikk også B.A. gave, for han fyller 40 neste uke. Vi skal ikke feire nå, for vi har planlagt stor fest i september i stedet. 70-årslag. Ja, for han blir 40 nå i juni og jeg blir 30 i desember. Så da slår vi sammen til ett selskap i september (en forholdsvis kjedelig måned uten offentlige merkedager av noe slag) og slår på stortromma da.
Men jo, han fikk altså bursdagsgave han også... Stappfull GODIS-skål fra BlackDesign! :-D
Den var enda fullere enn på bildet, men han har jo selvfølgelig lettet den litt. ;-) Og oppi var det bare godteri han liker; sjokolade og lakris :-D

Men vi hadde en herlig kveld i går, med godt drikke, godt selskap, pizza og SingStar. Og GRATULERER MED DAGEN, JENTER! Glad i dere! *klemmer i fleng*


Forresten... I dag viste M.E. oss at hun også kan hoppe tau baklengs! 5 baklengshopp på rad. Flinke snuppelille! Og K.J. er frisk igjen (kun litt hoste) og alt er bare velstand. :-D

Oppsummering

Oppsummeringens tid er kommet!

Jeg har ikke hatt tid til å skrive her på en god stund, så det må jeg få gjort noe med!

21. april var M.E. på Bli-kjent-dag på skolen hun skal begynne på til høsten. Det var en spent liten frøken som trasket opp gjennom skolegården, og jeg og K.J. var med. K.J. sov stort sett hele tiden, og det var helt greit, for da kunne jeg ha fokuset på Dagens Hovedperson. :-)

Da vi kom inn ble vi møtt av to koselige lærerinner, og da ble M.E. akutt sjenert. Men det tok ikke lang tid før hun tødde opp og syntes det var både hyggelig og gøy.

De blir en temmelig stor klasse med 30 (eller 31?) elever. Personlig syns jeg det er altfor mange, men de deler vel opp litt mer etterhvert, håper jeg...?

Dagen begynte med samlingsstund og alle barna ble ropt opp etter tur og fikk navnelapp på seg før de satte seg i en kjempestor ring foran tavla. Den ene gutten som M.E. skal gå i klasse med hadde bursdag, så han ble sunget for også, og det tror jeg var stor stas for ham. Han strålte hvertfall som en kjempesol, og virket veldig stolt.

Etter et par sanger, leste de litt sammen og de fant fram X-BOKSEN. Det er en blikkboks med lokk og oppi den er det 10 klosser - og de er Tier-venner. Når de da tok ut alle klossene og puttet tilbake noen sånn at det lå igjen 5, så måtte barna selv regne ut hvor mange som lå oppi boksen. Og sånn gjorde de noen ganger med forskjellig antall. Kjekt! En artig måte å lære seg matte på gjennom lek :-) Sånt liker jeg!

Etter samlingsstunden fikk alle barna utdelt hver sin skrivebok med blanke ark, og på forsiden skulle de tegne seg selv og skrive navnet sitt. Og når de var ferdige med det, så kunne de gå og leke. M.E. tegnet seg selv med regnbuekjole på - og fargene var i korrekt rekkefølge: Rød-oransje-gul-grønn-blå-lilla - og om igjen og om igjen helt til hele kjolen var full av farger. :-D

Etter en god stund med lek, var det tid for lunsj. Og så var det storefri! Og det var gøy, det! For da traff M.E. igjen flere av hennes tidligere barnehagevenner, og lekte kjempefint med dem ute i skolegården. Selv om det var gått nesten et år siden de lekte skikkelig sammen sist, så fant de hverandre med en gang, og det var nesten som om all tiden som var gått, var blitt visket vekk. Akkurat som om de hadde lekt sammen hver eneste dag. :-)

Og da det ringte inn igjen, hadde de en kort samlingsstund til, før det var på tide å dra derfra.

M.E. ble levert i barnehagen mens jeg og K.J. hadde møte med avdelingen han skal begynne på etter sommerferien. Han har jo noen små, spesielle behov, og jeg ville informere de ansatte om min diagnose (som K.J. med 50% sjanse har arvet, men som ikke kan utredes før om tidligst et par år) slik at de kunne bruke den tiden de trengte på å sette seg inn i hva dette var for noe, og de kan spørre meg om det er noe de lurer på når de ser meg. Ja, for jeg er jo daglig der borte så lenge M.E. fremdeles er barnehagebarn.

Avdelingsleder syntes det var veldig kjekt å høre mine ord på hva Ehlers-Danlos Syndrom egentlig er for noe, for å lese medisinske veiledere kan være tunggrodd, vanskelig, veldig teoretisk og kanskje litt skummelt også? Så hun syntes det var veldig bra at jeg kunne fortelle åssen jeg har det, og åssen jeg tror at K.J. eventuelt vil ha det, hvilke behov han har pr. i dag, osv... Og hun sa også at de garantert kom til å ringe meg ofte og spørre hvis det var noe de lurte på. Og det syns jeg er veldig bra.

Jeg gleder meg til han skal begynne i den barnehagen. Vi har vært strålende superfornøyde nå i de årene M.E: har gått der, og vi håpet inderlig at K.J. også skulle få plass der selv om han ikke fikk plass på søskenprioritering. Men det fikk han, og vi ble kjempeglade! :-D

Alt i alt var dette en superflott dag for både store og små! Litt skummelt, veldig spennende og utrolig morsomt!

23. april var det planleggingsdag i barnehagen, så da koste vi oss hjemme, M.E., K.J. og jeg. Egentlig var det mulig at jeg skulle til Sverige på årsmøtet i EDS-foreningen, men det ble ikke noe av. Egentlig like greit, for jeg hadde nok litt litt sliten av å først være hjemme hele dagen, og så bare løpe ut av døra når B.A. kom hjem, kjøre to timer, sitte på årsmøte og skrive (som sekretær) og så kjøre de samme to timene hjem igjen om natta.

26. april var B.A. på kontroll på Ahus, og da fikk han vite at han får Tysabri - den beste MS-medisinen som er på markedet nå. :-D Vi ble så ufattelig glade! I lange tider har han kjempet for å få en medisin som fungerer, men sykehuset han hadde før han byttet, nektet ham den, siden den koster 225.000 kr i året. Og det er sykehuset som må betale, og det hadde dem ikke lyst til, nei. Selv om politikerne har gått ut og sagt at alle pasienter skal ha det beste tilbudet om medisiner til enhver tid, så fungerer det ikke slik i praksis, nei...

Den 28. april var vi en tur på babysangen igjen. K.J. hadde ikke vært der siden før jul, fordi han har vært så mye syk i vinter. Men denne onsdagen klarte vi å komme oss dit, og det var så utrolig kjekt!

Etter babysangen gikk jeg og ei venninne og hennes lille tass en tur i regnet før K.J. hadde fysioterapitime. Ja, vi rakk innom malevenninna til min mormor også før vi skulle dit, for vi så at Oldemor sin bil stod parkert utenfor, så da gikk vi innom og hilste på.

Da vi hadde kommet oss på plass på helsestasjonen og ventet på fysioterapeuten, tror jeg nok kanskje at K.J. hadde blitt inspirert av de andre babyene på hans alder som han hadde møtt på babysangen, for da han lå på gulvet mens jeg tok av meg jakke og sko, så knakk han endelig koden på åssen man kommer seg framover! :-D Først visste jeg ikke helt om jeg skulle tro på at han hadde gjort det helt bevisst, men da jeg la Spennende Leker utenfor rekkevidde, og han stadig fulgte etter for å få tak i dem, så ble jeg så glad! Og det ble fysioterapeuten da hun kom ut også. Så vi ble der på venterommet en liten stund og se på K.J. som ålekrabbet seg framover gang på gang. :-D

Nå venter vi bare på at han skal skjønne åssen han setter seg fra krabbestillinga. Han er støtt og stadig oppe på en eller to føtter mens henda er godt planta i gulvet, men han går ikke videre derfra. Han legger seg bare ned igjen på magen. Så det er en tass med god tid, ja...

29. april hadde B.A. og jeg 4 års bryllupsdag! <3

Og K.J ble 11 mnd gammel. :-)

1. mai skulle B.A. og jeg i bursdag til en kamerat som hadde fylt 30. Og M.E. og K.J. skulle ha barnevakt over natta. Det var første gang K.J. skulle ha barnevakt over lengre tid (mer enn et par-tre timer) og at vi begge to skulle være så langt unna (drøye 6 mil). Min far og stemor skulle komme til oss og være barnevakt her hjemme, for de pusset opp stua si hjemme og det var både malingslukt og dårlig med møbler. Dessuten så er jo barna best kjent her hjemme, har alle leker og klær og stæsj her, og vi fant ut at det ville være veldig deilig å slippe å drasse av gårde både reiseseng, vogn, klær, bilseter, bleier, stellematte, flasker, babymat og greier, osv, osv, osv.. Det er utrolig hvor stor plass små barn trenger, ja. Særlig bagasjeplass! Jo mindre barn, jo større utstyr...! Ja, sånn er det vel egentlig med alt? Unntatt klær, kanskje... De blir større i størrelsen. Men de minste trenger ofte flere klær, for de søler jo mer enn de som er større...

Jeg satt faktisk og tenkte på det til jul, akkurat dette med jo mindre barn, jo større greier. Jeg så på gavene som var kommet til K.J., gavene som var kommet til M.E., gavene til størstesøster M og gavene til storebror A. De to eldste hadde da julaften hjemme hos sin mor, så det var bare gavene fra oss som lå her hos oss. Men det var ganske små pakker og konvolutter i treet som var til dem. Bøker, gavekort og sånt. Mens M.E. fikk bl.a. nytt bilsete, klær og noen leker (Barbie, My Little Pony - PonyVille, PC-spill, etc) og K.J. fikk STORE leker. Gåvogn, putteboks og andre babyleker som er store i størrelsen.

Men verdiene på gavene var jo like store, da. Selv om volumet var ganske drastisk forskjellig ;-)

Ja, det var en aldri så liten parantes, da...

Vi skulle altså i bursdag!

Dagen begynte med en potte tett K.J. som peip i pusten... Det var så typisk!!! Her skulle vi for første gang på eviglenge av gårde på noe begge to, og så var det på'n igjen med pustetrøbling. Jeg banna høyt og lenge inni meg, og ringte pappa og spurte om han ville at en av oss skulle bli hjemme, mens B.A. ga tassen ventoline.

"Neida, det fikser vi nok!" sa pappa, og jeg ble glad.

Så gikk det et par timer, K.J. var sutrete og ville ikke sove, og en halvtimes tid før pappa og B. skulle komme, så var feberen på plass... Nedsig!

Da pappa og B. kom, spurte vi dem om de følte seg usikre på å være barnevakt for K.J. når han ikke var helt i form, men vi var temmelig sikre på at det var pga de fire tennene som krangler om å få komme ut først... Både M.E. og K.J. har blitt "syke" hver gang det har vært nye tenner på gang, så jeg trodde ikke det var noe verre enn det denne gangen, men siden K.J. har sin historie med luftveisproblemer og slikt, ville jeg høre med dem først. Det hadde vært noe annet dersom vi skulle ha vært borti gata her eller noe, men vi skulle tross alt være 6 mil unna og bli over natta.

"Nei, bare dra dere! Dette fikser vi!". Men vi ble enige om at en av oss hvertfall skulle være edru tilfelle vi måtte komme hjem.

Vi dro hjemmefra i 16-tida, og i 20-tida fikk vi melding om at vi bare måtte feste og ha det gøy begge to. K.J. sov som en stein, han hadde vært fin i både pust og temperatur hele ettermiddagen og kvelden, spist godt og alt var strålende, så da senket vi skuldrene og storkoste oss - selv om B.A. lot alkohol være alkohol og koste seg med Cola og kaffe :-) Ja, mannen er jo så smågal fra før, så han trenger egentlig ikke alkohol for å "sleppe seg løs", nei ;-)

Men det som også var veldig, veldig hyggelig, var at vi fikk blomster da vi kom. I bryllupsdagspresang :-) Samboeren til bursdagsbarnet var min forlover, og hun har hvert år gikk en oppmerksomhet tradisjonen tro... F.eks. da vi hadde 2 års bryllupsdag (bomullsbryllup), fikk vi sengetøy. Og nå fikk vi en nydelig blomsteroppsats - fordi vi feiret, ja nettopp, blomsterbryllup. 4 år er blomster eller lin. Valget falt på blomster. Nyyydelige blomster! :-D

Bildene er tatt med macro, uten blits - og blomstene er kun opplyst av strålende solskinn :-)

Da vi våknet dagen etter var det melding på telefonen min om at pappa og B hadde planer om å ta med seg ungene på 4H og på besøk til min farfar, som nå bor på sykehjem. Vi kunne bare ta det helt med ro, og ringe før vi reiste derfra, og så skulle vi avtale hvor vi skulle treffes.

Oldefaren ble så utrolig glad for besøk, og han tok med seg oldebarna rundt på avdelingen og viste dem stolt fram. M.E. ble temmelig skeptisk til ei dame som spurte pappa og B hvor mye barna kosta, for hun ville gjerne kjøpe dem... Ja, ja... Moro på sykehjemmet, ja! :-P Heldigvis glemte hun fort hva hun egentlig hadde tenkt på, så da ble det ikke snakket mer om den saken, tror jeg. ;-)

Vi møtte gjengen på sykehjemmet, og fikk da samtidig hilst på farfar. Det var godt, selv om det var litt rart også. Han var seg selv samtidig som det var en annen mann, men han virket mer oppegående nå, og det så også ut som at han trives der hvor han er nå. Og det er jo veldig bra, da.

Mandag 3. mai var jeg og K.J. på trasketur i sentrum sammen med en annen barnehagemamma - som fikk en søt liten babygutt 23. mars i år. Det var strålende sol og temperaturen var deilig, og begge ungene sov godt og lenge i vogna mens vi mødrene gikk og skravla og koste oss med boller. :-)

Det var jaggu bra vi avtalte å gå på tur den dagen, for tirsdag 4. mai var det snøstorm ute! Da var jeg glad verken B.A. eller jeg hadde lagt om til sommerdekk enda, ja...! Det snødde digre kjerringer, og det var fram med ull- og vintertøy igjen... Ja, for barnehagen skulle på tur i skogen, så da var det ekstra viktig med gode, varme klær. :-)

Egentlig skulle K.J. og jeg ta oss en tur på småbarnstreff, men det orka jeg rett og slett ikke da været var så ekkelt. Men det kommer flere anledninger for det, så... :-)

5. mai var en noe spennende dag...!

B.A. skulle få første dose Tysabri! Han troppet opp på Ahus før klokka var blitt 10:00, og tok blodprøver og venta leeeenge på svar på dem før han fikk medisin. To timer med intravenøs + 20 minutter venting tilfelle bivirkninger. Heldigvis gikk alt bra, og han reiste på jobb og etterpå på kveldskurs.

Men det var en spennende dag for M.E. også, for barnehagen hadde invitert til sirkusoppvisning i Hundremeterskogen!

K.J. og jeg ankom akkurat tidsnok, og selv om det var veldig kronglete å få med seg vogna inn i skogen, så jeg ikke at jeg hadde noe annet valg. Han måtte være med, jeg orker ikke å bære ham så lenge av gangen, for han er jo en stor gutt, og han liker ikke å sitte for mye i beco'en heller. Så da var det bare å krangle med Moder Natur, og drasse med seg hele vogna over røtter, kratt og knaus. ;-)

Jeg tok ikke så mange bilder av selve sirkusoppvisningen, for den måtte jeg filme, men jeg fikk et finfint bilde av K.J. som følger spent med på alt som skjer rundt ham. :-)

Klubben (førskolebarna) hadde laget egne vers og rim på den sangen med "er d'ikke rart, er d'ikke rart - jeg tror de'kke før jeg får se det!" som refreng... Husker ikke hva den heter, jeg...

Men uansett... De hadde altså laget hvert sitt vers selv, og laget kostymer som passet til. M.E. var da "En enhjørning som kjørte firhjuling" (et veldig godkjent nødrim) med langt, rosa horn i panna! :-D Og de var så flinke alle sammen!

Alle de andre barna på stor-avdelingen var med på sirkusoppvisningen, men jeg velger å bare fortelle om hva M.E. gjorde, jeg.

Først var hun altså enhjørning og så ble hun en flott og elegant hest som galloperte rundt i manesjen (ja, for de hadde laget manesje og pynta med vimpelrekker og ballonger og stor stas!), og til slutt var hun Verdens Sterkeste Jente - og løfta en diiiiiger stubbe. På størrelse med en medium kløyvestubbe! Jeg tuller ikke. Den var ufattelig stor, og DEN løfta min lille jente! Alene! Jeg er jammen glad jeg fikk det på film, for ellers hadde jeg ikke trodd på meg selv senere :-P. Og ikke nok med det... Hun bar en stor stokk i armene mens hun balanserte bortover en stige som lå oppå steiner og stokker... Den jenta er ikke riktig navla, tror jeg! :-P Men hun ble så stolt og kry! Og det ble jeg også, ja...!

Ooooog ikke nok med det! K.J. fikk sin 7. tann. Endelig! Så nå venter vi bare på tann #8, #9 og #10 - som vi kan skimte rett under overflaten...

 Jeg håper virkelig han får alle disse tennene ut snart, for han har det ikke så bra når de er på vei gjennom, stakkar... Det er ikke morsomt i det hele tatt!

Og nå har M.E. fått enda en løs tann også, ved siden av den andre, men det virker som at det vil ta enda en god stund før de finner det for godt å dette ut. Men de rugges stadig og vises fram til hvem som måtte - eller ikke måtte - ønske å se på dem. Og som frøkna sa her..: "Det er flaks at jeg sover med åpen munn, for da kan Tannfeen kjenne at tanna mi har blitt løsere når hun kommer for å sjekke" :-D

Torsdag 6. mai ble K.J. dårligere igjen... Ja, han hadde vært litt dårlig på tirsdagskvelden og kastet opp kveldsgrøten sin, men vi trodde at det var fordi han var så tett og slimete i halsen - og hosta og hosta og hosta. Ja, at han rett og slett hosta opp igjen endel av grøten. Han var blid og fornøyd (selv om han var trøtt og hostete) og det var ingen feber eller noe slikt å snakke om. Men han var littegranne løs i magen, da... Det hadde han vært siden mandagen. Ikke veldig, men litt.

Så da han kasta opp melka si torsdag morgen og bare var sutrete og lei seg, så dro vi en tur til legen for sikkerhetsskyld. Joda.. Masse slim i halsen, hovne mandler (som allerede er bestemt at skal fjernes når han fyller 3 år), men ingen CRP-utslag. Men vi måtte bare komme tilbake eller kontakte legevakta dersom han ble dårligere.

Resten av dagen var han under middels interessert i mat. Han dytta i seg litt, men ikke på langt nær så mye som han pleier. Og det var jo ikke så rart når han var så tett i halsen, stakkar. Og han sovna raskt på kvelden - selv om magen var nesten helt tom...

Fredagen (7. mai) var lillemann veldig sliten. Han våknet flere ganger i løpet av natta, og fikk litt MME i 5-tida og igjen i halv 8-tida. Så kjørte vi M.E. i barnehagen, og på veien hjem sovnet han. Vi gikk inn, og jeg la ham i vogga - og han fortsatte å sove. Ganske lenge.

Da han våknet og hadde fått tørr bleie på seg, så la jeg ham på matta si, og da sovnet han igjen. Han har ALDRI i hele sitt liv klart å sovne noe annet sted enn i senga, vogga, vogna, bilen eller til nød på meg, B.A. eller størstesøster M. Men nå sovnet han altså midt på gulvet. Og han sov lenge der også...

Da han våknet, fikk han litt mer melk - og et par skjeer med grøt (så ville han ikke ha mer) - før han var trøtt igjen. Så da la jeg ham tilbake i vogga, og han sov helt til jeg måtte vekke ham for at vi skulle få hentet M.E. i barnehagen igjen. Vanligvis har han max halvannen time midt på dagen, men den dagen sov han hele tiden...Men da sov han ikke mer før det var kveld. Han ble lagt da han var trøtt, og sov vel mer eller mindre 14 timer, tror jeg... Og da våknet han og var i strålende humør lørdag morgen.

Magen var super. Matlysten var på plass (men vi tok det rolig, selvfølgelig). Humøret var på topp. Sola skinte og vi ble glade alle sammen! :D

Sååå... Lørdag 8. mai var altså K.J. i strålende form igjen, og B.A. fant energi han ikke hadde hatt på eviglenge. Han la om til sommerhjul på begge bilene, vi dro inn til sentrum og så på en forestilling med Stubbefolket - for Stubbegutt og Stubbejenta var nemlig på besøk i våre skoger den dagen, i forbindelse med Miljøuka - og skravlet med ei venninne, vi handlet mat, han lagde middag og han herja med M.E. Egentlig kalte de det "Å spille fotball", men M.E. spilte mer rugby, og B.A. stupte gjennom busker. Så jeg veit ikke helt hva annet enn herjing jeg vil kalle det ;-)

Men det var så godt å se han leke igjen!

Kanskje Tysabri'en har begynt å fungere allerede? Tør vi håpe på det? Ja, det tør vi!

I dag, søndag 9. mai (ja, jeg veit at det er 10. mai når jeg poster dette, men jeg har ikke gått og lagt meg enda, så det tells ikke), ryddet B.A. garasjen og fikk satt hagemøblene på plass ute på plenen. :-)

Etter middagen tok han med seg M.E. ut for å fly med sommerfugldragen hennes, og de fikk den så høyt opp i lufta at det ikke var mer line igjen på snella! Jeg veit ikke hvor lang den lina er, men det er en god del, ja... Maaaange meter! Så det var veldig gøy og spennende!

Det var noen trøtte barn som ramla i seng i kveld, ja... Både K.J., M.E. og B.A. ;-) Og nå er det vel på tide for a mor å finne senga også...?

Kanskje jeg får sånn her fjong sovesveis når jeg står opp i morra tidlig? Ja, for jeg måååå tidlig opp i morra, for M.E. skal være i barnehagen senest 8:30, for Klubben skal i gymsalen på skolen klokka 9:00-10:00 ;-)