Nå er vi på Vestlandet, og M.E. har fått invitere 5 av sine beste venner fra "gamledager". Vi skal servere pølser i brød med ketchup og sennep, etterfulgt av 4-farget Dalmantiner-gelé med vaniljesaus og godteposer til slutt. :-) Jeg håper denne geléen blir vellykka! Har aldri laget gelé i kakeform før, men jeg husket å smøre den godt med formfett først, så jeg satser på at det går bra. Også dypper jeg formen i varmt vann også før jeg velter den over på fat i morra.
Jeg også gleder meg masse til å møte de små vennene til M.E. igjen! Ja, et par av dem har jeg jo møtt i dag. To av dem er naboer, så de har vært her og lekt etter barnehagen, og det var veldig kjekt. Men jeg gleder meg nok litt spesielt mye til å treffe igjen hun som jeg ble kjent med på SnartMamma i 2003/04 - da vi venta jentene våre - og Lillesøsterbabyen! Ja, selvfølgelig gleder jeg meg jo til å treffe igjen StoresøsterFrøkna, men det er noe spesielt med babyer
;-) De vokser så fort og forandrer seg så mye fra gang til gang. Jeg har jo ikke sett henne på annet enn bilder siden hun var en dag gammel. :-)
Også lurer jeg på om K.J. vil være opptatt av henne. Han syntes ikke nevneverdig mye om gårsdagens dåpsbarn, liksom...
Vi bor hos svigerforeldrene mine nå i ferien. Når de to eldste kommer hit på fredag kveld, så skal de bo ute hos tantebanden, men selvfølgelig være masse sammen med oss også! Jeg gleder meg veldig til de kommer igjen! Avstandene er såpass store mellom dem og oss at vi bare har dem i skoleferiene. Sommerferien og juleferien deler vi med mora, men alle andre ferier har vi dem fra start til slutt. Men det blir ikke mer enn ca 60 dager i året. Dessverre. Men sånn er det nå engang... Og når vi først er sammen, så gjør vi kjekke ting sammen og gjør nok litt mer ekstra utav ting enn hva vi sannsynligvis ville ha gjort dersom de hadde vært hos oss annenhver helg og en kveld i uka. Og vi snakkes på telefon, msn og facebook både støtt og stadig, så vi har jo mye kontakt utenom også.
* * *
I helga rabla det for alvor for farfaren min, dessverre. Han har lenge vært dement, men ikke så "bortreist" som nå.. Tidlig i helga ringte han til 113 og sa at min "stefarmor" - som har vært død i 7 år - lå livløs på sofaen og at leiligheten hans var full av fremmende mennesker. Da ambulansefolkene kom, tok de ham med seg, for de skjønte nok raskt at ting ikke var helt som de skulle med farfar. Så nå er han innlagt på Aker på ubestemt tid, og pappa har søkt om kortidsopphold på sykehjem i påsken i påvente av søknadsbehandlingen om fast sykehjemsplass, for nå trenger han tilsyn 24/7. Noe han ikke kan få hjemme hos seg selv.
Farfar blir 90 år i desember, så han har jo en temmelig imponerende alder, og fysisk er han sprek som en fole, men dessverre henger ikke hjernen med. Det er fryktelig leit, men jeg prøver å tenke på at han hvertfall ikke ligger og lider med store smerter og sykdom som herjer i kroppen hans. Det er jo ikke noe kjekt med demens heller - for all del - men... jeg veit ikke... det kunne vært verre. Aller helst ville jeg jo selvsagt hatt farfaren min i tipp-topp stand, med en kropp som var frisk og sprek (noe den jo heldigvis er) og en hjerne som var klar. Men det er nå engang sånn at man ikke alltid får det som man vil.
Nå håper jeg bare farfar får den hjelpen han trenger for å ha det best mulig! En sykehjemsplass eller omsorgsbolig med tilsyn hele døgnet hadde vært supert. Da slipper vi å bekymre oss for at han skal vandre av sted og komme utfor noe eller ikke kunne gjøre rede for seg eller noe slikt.
Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg har vært med familien min. Både den jeg er født inn i og den jeg har giftet meg inn i. :-)
Mamma, Pappa, B.L., S., Onkel P.E., Mormor, Beste, Farfar...
Svigermor og Svigerfar, svigerinna mi, svogeren min, tantebarna mine...
Og ikke minst min fantastiske mann, de to eldste ungene hans og våre to små!
Jeg elsker dere alle! Dere betyr så utrolig mye for meg!
_________________________________
Så... I dag er jeg takknemlig for...:
...min fantastiske familie!
Jeg er glad i dere!
_________________________________
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar