Månedens smokkebaby

Fotoverden har gjennom Foreldremanualen annonsert denne månedens fotokonkurranse. Temaet nå er "Månedens smokkebaby", og DET har jeg hvertfall... En smokkebaby. Hver måned ;-)

Han er totalavhengig av smokken sin, men i det siste har han oppdagen gleden ved å dele ;-P Han mener visst at mammaer også trenger litt smokkekos innimellom, men jeg veit ikke helt om jeg er like enig, gitt...

Når han ikke sutter på smokken sin, så skal den tulles og tøyses med... Den skal inn på kryss og tvers, opp-ned og bak-fram. Også er det visst kjempeartig å blåse den ut og se hvor langt den fyker :-P

K.J. - 10 mnd gammel :-)

Storsjarmør med smokken såvidt hengende fast ;-)

Ehm... Et slags jokersmil?

Herjetid med pappa! Best å bite godt fast i smokken da, så den ikke faller ut ;-)

Jeg har selvfølgelig en hel bunke med søte, koselige, rare, morsomme og uklare smokkeguttbilder, men det er disse her som er mest nå. Og jeg blir så glad av å se på dem :-D

7 uinteressante ting om meg selv...

Etter en titt i bloggen til AnnaJohanna (som jeg anbefaler alle å ta en titt i), kom jeg over hennes "7 uinteressante ting om meg selv"-innlegg, og tenkte jeg skulle ta utfordringen - bare for gøy!

So... Here goes - i tilfeldig rekkefølge:

1. Jeg er veldig glad i Maarud Paprika-potetgull. :-)

2. Jeg ELSKER loppemarkeder!

Jeg håper at jeg får til å dra på to stykker i Lørenskog nå til helga. Lørenskog skolekorps (som jeg selv spilte i da jeg var liten) skal ha loppemarked på Kjenn skole lørdag og søndag, og St. Laurentiuskoret har loppe- og bruktmarked på Fjellsrud skole de samme dagene.

3. Jeg synger alltid høyt i bilen - og er glad ingen trenger å høre på :-P

4. Jeg er kjempeglad i pasta, hvit fisk, taco og hjemmelaget pizza.

5. Jeg kan store deler av IKEA-katalogen utenatt. Særlig "Barnas IKEA"...

6. Jeg har alltid store intensjoner om alt jeg skal gjøre og få til, og så blir det som regel ikke noe av fordi jeg er for sløv og ustrukturert...

7. Jeg liker ikke varm drikke (kaffe, te, kakao, etc...) eller altfor kald drikke. Saft og brus bør være romtemperert for at jeg skal like den, men melka må være kald, da... ;-)

Hva er dine 7 uinteressante fakta? Sleng gjerne inn en kommentar under med link til bloggen din - eller skriv dem direkte. Det blir moro å se hva jeg ikke trenger å vite om deg ;-)

Ny uke - igjen...!

Jeg syns altså tida raser av gårde og går så altfor, altfor fort...

I dag har pappa'n min bursdag, og i går var vi på middagsbesøk hos han i går. Det var utrolig deilig mat og en koselig ettermiddag/kveld. K.J. var veldig tålmodig og grei og satt pent ved bordet og så på at vi andre spiste, og M.E. spiste sånn passelig greit med mat. B.A. spiste så altfor, altfor mye (men det var jo bare kjekt, det) og det var nok noe som gikk hos alle gjestene... Det var flere som måtte åpne bukseknappen etterhvert, ja ;-) Og hva kaller man sånt? En kjempekompliment til kokken!

Vel... Gratulerer med dagen, pappa! Vi er kjempeglad i deg, alle sammen! :-D

* * *

I dag har jeg endelig fått skjema til barneforsikring for K.J.. Jeg bestilte det for en stund siden, men det kom ikke, og siden glemte jeg det. Men så kom jeg på det igjen da jeg hadde alt dette med bilen, så da fikk jeg bestilt det på nytt. Og i dag kom det. Jeg syns ikke det er noe artig å fylle ut, for det er jo JA på alle spørsmålene (evt sykdommer, behandlinger, sykehusinnleggelser, foreldres sykdommer, etc)... Jeg regner med at K.J. kommer til å få en tilsvarende forsikring som M.E. har - en som dekker alt annet enn evt astma, allergi, hørselsproblemer, MS og medfødt sykdom (Ehlers-Danlos syndrom (EDS)).

På fredag hadde K.J. sin 10-mnd-kontroll på helsestasjonen, og helsesøster sa med en gang at han er ganske overbevegelig i de store leddene, særlig hofter og knær. Jeg har jo sagt det siden før han ble født at han har arvet min sykdom, og jeg syns det er fryktelig kjipt. Ja, vi var klar over det allerede før vi satte M.E. til verden, at det var 50% risiko for at mine barn ville arve min sykdom, men vi valgte likevel å sette barn til verden. Jeg hadde flere samtaler med leger og psykologer, både min fastlege og leger/psykolog på kompetansesenteret for sjeldne sykdommer (TRS - Sunnaas sykehus), og vi kom da fram til at mitt liv ikke er så ille at det ikke er verdt å leve. Til tross for at jeg ikke kan gjøre alt det alle andre kan, så kan jeg gjøre så uendelig mye annet. Og hadde jeg fått tilrettelegging og oppfølging allerede fra barndommen, så ville kanskje ting vært annerledes i dag. Men jeg var 22 år da jeg fikk diagnosen, så hele det toget hadde kjørt. Jeg kan derimot bidra til at mine barn ikke vil få de samme utfordringene og problemene som jeg opplevde på skolen og i arbeidslivet, og jeg kan forstå dem når/hvis de har vondt, er slitne "uten grunn", sliter med å konsentrere seg osv... For jeg har vært der selv.

Selvfølgelig skulle jeg jo ønske at jeg bare fikk 100% friske og "velfungerende" unger, og jeg tror med ganske stor sikkerhet at M.E. har sluppet unna. Men det er en lumsk og vanskelig sykdom som vanskelig lar seg påvise tidlig. Det er ikke sånn at man bare kan gå til legen og kikke i halsen og få et svar med en gang. Eller en liten blodprøve. Vel... Faktisk så kan EDS påvises ved blodprøve/hudbiopsi (man fjerner en liten bit av huden og gentester den), men disse prøvene koster så mange penger (fordi den må sendes til USA for analysering) at det kun er de med mistenkt vaskulær type som blir testet. Vaskulær type EDS er veldig, veldig alvorlig. Der er bindevevet i hele kroppen - også indre organer - skadet, og den minste påkjenning kan være fatal. De fleste blir dessverre ikke over 50 år, og for kvinner med vaskulær EDS er det livsfarlig å få barn. For det første kan selve svangerskapet være altfor tungt for kroppen, og en fødsel enda verre. Man tenker gjerne "Ja, men de kan jo bare være sengeliggende i svangerskapet og så få keisersnitt?"... Joda... Men det er ikke så heldig for de vaskulære det heller. For de har så elendig sårtilheling, og blodåreveggene er ofte så svake at de kan briste helt uten videre.

Skumle, skumle greier! Men jeg har heldigvis ikke den typen! Og sjansen for at min type EDS (klassisk) skal videremuteres (underveis i svangerskapet) til vaskulær hos mine barn er så ørliten at den regnes som umulig. Heldigvis! Og jeg har heller ikke mistanke om vaskulær EDS eller klassisk EDS med vaskulære trekk hos mine. Men at K.J. har fått min klassiske med hypermobile ledd, det er jeg ikke i tvil om engang.

Siden han var 2 uker gammel har vi hatt kontakt med fysioterapeuten i kommunen, og hun har fulgt K.J. veldig godt opp. Vi er glad i Maren, vi! :-)

Min største utfordring i møte med andre mennesker er forståelse. Det å forstå hva EDS vil si, og at jeg er meg og ikke sykdommen min. Ja, ikke bare det... Når jeg møter helsepersonell, møter jeg også ofte uvitenhet, og har flere ganger hatt "opplæring" av leger på hva EDS er og hvordan det er for meg. Jeg har vært utrolig heldig med de to siste fastlegene mine. Han som jeg hadde i Bergen da jeg fikk diagnosen, og han jeg har her i Spydeberg nå. De har begge satt seg godt inn i sykdommen og (i det minste) forsøkt å forstå meg. Jeg krever ikke at noen skal forstå alt fullt og helt, for det tror jeg ikke er mulig uten å ha det selv. For EDS er en sammensatt tilstand og fungerer forskjellig for alle. Både jeg, min mor, bror, sannsynligvis morfar, hans ene bror, hans datter og muligens også hennes datter, har EDS - og vi har alle forskjellige sykdomsbilder. (Av alle de nevnte, er det kun min morfar, min morfars bror og min tremenning som ikke har fått påvist EDS.) Det vi derimot har felles er utmattelsesfølelsen. Den følelsen man gjerne opplever når man ligger med influensa og høy feber... Den har vi i tide og utide. Helt uten grunn. Plagsomme greier. Vi sliter også med søvnen. I perioder sover vi nesten ikke noe i det hele tatt, og i andre sover i "hele tida". Jeg har f.eks. ingen problemer med å sove både 12 og 15 timer når jeg har en dårlig periode... Og enda må jeg vekkes... Det er også det som gjør at jeg ikke jobber.

Hadde jeg visst om dette da jeg var ungdom og skulle velge meg et yrke, så kunne jeg kanskje fått meg en yrkesfaglig utdannelse innen et felt som jeg kunne fungert i. Jeg ville kanskje vært mer attraktiv i yrkeslivet og fått en jobb jeg kunne jobbet kanskje 50% i. Med fleksibel arbeidstid kanskje?

Vel... Sånn ble det ikke, og det er ingen vits for meg å sitte og tenke på hvordan ting kunne vært. Jeg blir bare frustrert og føler meg unyttig. Bortkasta energi...

Men nå har jeg hvertfall sjansen til å hjelpe mine barn til å få en mindre utfordrende fremtid. :-)

K.J. er grovmotorisk forsinket i utviklingen. Det var egentlig forventet. Han kan ikke så mye, men (som fysioterapeuten sier) kvaliteten på det han faktisk kan er veldig god! Og det er jo supert! :-)

Han kan sitte uten støtte (når han sitter i stolen sin og spiser, sitter på fanget eller i vogna). Han kan rotere rundt sin egen akse når han ligger på magen, han skyver seg bakover (og drar seg framover dersom han får tak i noe som sitter fast) og han går opp i krabbestilling og står der og gynger.

Finmotorisk er han veldig flink, syns vi. Han er veldig opptatt av småtterier som han tar tak i, vrir og vrenger på og utforsker med både fingertupper, synet og hørselen. Hørselen, sier jeg? Ja, hørselen... For alt må jo bankes i noe (gulvet, bordet, hva som helst) for man må jo finne ut åssen lyd sånt lager, må vite ;-)

Dersom han ikke har smokken i munnen, så har han ikke noe stort behov for å finne ut åssen det smaker, og det er jo greit. Selvfølgelig får han ikke tak i farlig små ting uten at vi er der med han og passer på at han ikke spiser det opp. Men alt må utforskes, og så lenge vi passer godt på, så lar vi han også utforske de aller minste tingene. :-)

I dag har det vært nydelig vær, så jeg dro med meg lekegrinda ut på terrassen og parkerte K.J. oppi. Det syntes han var kjekt, ja. Deilig å være litt ute også, men terrassen vår kan være litt flisete, så jeg syntes det var greit med lekegrinda. Dessuten trengte jeg da ikke å være redd for at han skulle dytte seg baklengs utfor kanten på den. :-)

Blid og fornøyd liten tass!

* * *

I dag begynte huseierne oppussinga av M.E. sitt rom! :-D Det har vært sånne deeeeilige rosa farger på veggene i mangfoldige år nå, og det var blitt så fryktelig slitt. Det så ikke noe bra ut i det hele tatt lenger - og da ser jeg bortifra at jeg selv ikke likte de rosa veggene. :-)

Nå blir det lyst og pent! I dag har de skrapa av all den gamle tapeten, pussa veggene og malt listene. Og i morra skal de male taket, gi listene enda et strøk maling og muligens begynne å tapetsere. Vi har satt av hele uka til oppussinga, men det kan meget godt hende at de blir ferdige i god tid før helga, og da kan M.E. og jeg sette på plass saker og ting igjen. Det blir bra!

Og så skal vi få kjørt en gammel speilkommode bort til mamma, og så fort den er ute, så skal jeg lage kjøkkenkrok oppi trappa. Det tror jeg blir artig!

Når M.E. har besøk av sin bestekamerat så pleier de ofte å leke rolleleker, med dukker og kjøkken og i det hele tatt. Med en helt egen kjøkkenkrok tror jeg rolleleken bare kan bli enda bedre :-D

Jeg må også få malt ferdig bordet og stolene til ungene sånn at de kan ha en spiseplass der oppe. :-) Nå som det er så deilig vær, så kan jeg jo kanskje få gjort det på dagtid mens B.A. er på jobb? Ja, jeg bestiller sånn her vær i morra også, så da maler jeg hvis jeg er i form til det! :-D

Lykke!

I dag kjørte ei venninne meg til Biltilsynet i Mysen sånn at jeg skulle få levert inn tapsmeldingen på skiltene og vognkortet. Da hu dama i luka spurte om jeg skulle ha helt nye skilter med annet nummer på, sa jeg at det måtte jeg ha siden mine skilter er på en annen bil for tiden. Jeg spurte hvor lang tid det ville ta før jeg fikk de nye skiltene og hun kunne svare at de kunne jeg få med en gang! Jei! :-D
Og det kosta ikke mer enn kr 100,- for skiltsettet og 40,- for nye rammer. Også jeg som hadde sett for meg flere uker med prøveskilter til kr 250,- pr dag og kr 1200,- for nye, permanente skilter. Men det ville det koste dersom jeg hadde fått inndratt skiltene mine. Jeg blei så ufattelig glad!
Så nå har jeg skilter på bilen min igjen! :-D

Brekket hadde kilt seg fast på høyre bakhjul, så det rulla ikke. Men etter noen runder på felgen med lette, men velplasserte, hammerslag, så løsna det! Heldigvis! Så nå har jeg bilen min igjen!
Jeg "feiret" med å kjøre rett på Esso'n og fylle full tank ;-)

Jeg er så glaaaaad! :-D

Da var påsken over

Mandag ettermiddag kom vi hjem igjen etter en nydelig ferie på Vestlandet. Vi har virkelig storkost oss med størstesøsken, bestemor, bestefar, tante, onkel, søskenbarn, venner og bekjente. Og mye deilig mat og snop har det selvfølgelig også blitt! Tusen takk til alle som har vært med på å gjøre ferien så flott!
Jeg tenkte jeg skulle oppsummere ferien litt nå som jeg sitter hjemme i ro og mak foran min favoritt-PC ;-)

Fredag 19. mars:
M.E., K.J. og jeg tok toget til Oslo for å møte B.A. der og kjøre bare en bil vestover. Bilen min skulle stå på stasjonen hjemme imens.
Togturen var like uspennende som vanlig, og det var en noe utålmodig lita snuppe som lurte på om vi ikke var framme
snart. ;-)
Turen gikk videre fra Oslo til Gol, hvor vi skulle overnatte før vi tok sisteetappen neste dag.
Da vi kom til Pers Hotell, fikk vi rom (leilighet) på Dalen. Men da vi kom på rommet, var det masse ting der. Ting som ikke skulle være der når vi kom. Så jeg gikk over i resepsjonen igjen og spurte hva det kunne bety, om vi hadde fått feil rom eller noe? Men neida... Der var bestefaren! :-D De hadde lurt oss godt, for svigerfar hadde vært på hotellet hele uken og jobbet med de neste turneringene.
Men gleden ble selvfølgelig stor! Og vi koste oss med middag sammen før vi slappet av på rommet med TV før det var nattinatt. Veldig kjekt!

Lørdag 20. mars:
Kjøreturen gikk videre over fjellet og siden inn i mange, lange tunneler før vi omsider var i Gode, Gamle Bergen. :-D Svigerfar kjørte sin egen bil, selvfølgelig, og det var hyggelig å få mer følge på veien. For den er temmelig drøy - hvertfall mellom Voss og Bergen...! Alle som har kjørt den strekningen der skjønner hva jeg snakker om, ja!
Bestemora hadde kylling og ris klart til vi kom hjem, og det var så koselig å sitte mange rundt bordet!

Søndag 21. mars:

M.E. og bestemors bursdager! :-D

Vi startet dagen med at M.E. og svigermor åpnet sine bursdagsgaver, før vi gjorde oss klare til å komme oss av gårde.

Vi var invitert i dåp den dagen, og vi var på plass i Olsvik kirke kl 11:00. Etter at vi var ferdige der, gikk turen videre til Askøy hvor selskapet skulle være. Og jommen kom det enda et bursdags"barn" dit.

M.E. var temmelig kjapp i replikken da B.A. sa "Ja, også har jeg jo to bursdagsbarn her i dag". Da kom det raskt fra Den Unge Damen: "Nei, du har ett bursdagsbarn og en bursdagsmor" :-D

Var det ikke herlig sagt?! Det er så deilig å være mamma! :-D

Selskapet var veldig koselig, dåpsbarnet var kjempeskjønn, maten var nydelig og kakene flotte både i utseende og smak! Perfekt!

Foreldrene til dåpsbarnet ble veldig glade for sangpermen jeg hadde laget til henne også, og det var fint. For jeg hadde vært ganske spent på om den ville falle i smak, ja.
De hadde også laget til et rom hvor barna kunne gå og spille spill og herje sammen uten at det forstyrret resten. Det var veldig lurt! M.E. var eneste jenta (bortsett fra dåpsbarnet), men det hindret henne absolutt ikke på noen måte, nei.

Mandag 22. mars:
Vi slappet av og koste oss sammen med svigers. Herlig med en dag som det ikke skjer noe på også!
M.E. var og lekte med nabojenta (bestevenninna om er et par uker eldre enn M.E.) og de syntes det var stooor stas å være sammen igjen!
På kvelden lagde jeg firelags-gelé i 101 Dalmantinere-kakeform.

Tirsdag 23. mars:
Barneselskap for M.E.. 6 viltre unger som herja, lekte og hadde det kjekt sammen! De spiste masse pølser og masse gelé og det var gøy å både dele ut og få bursdagsgaver! 3 av 5 gjester fikk sine bursdagspresanger på etterskudd i M.E. sitt selskap, og tvillingene (de resterende to gjestene) fikk sine bursdagsgaver i sitt selskap noen dager senere.
Det selskapet har jeg skrevet om FØR, så det gidder jeg ikke å skrive om en gang til. ;-)

Onsdag 24. mars:
Middagsbesøk hos min venninne fra GamleDager og hennes bedårende familie! Det har jeg også skrevet masse om tidligere, og det kan leses HER

To tøffe tøysejenter som heldigvis connecta umiddelbart :-D

Like bukser. Like rare. Lite bedårende søte. ;-)

Ja, de kunne heldigvis smile pent også ;-)

Torsdag 25. mars:
B.A. og svigerfar var på Kylling-cup (håndball) store deler av dagen, og det var visst veldig kjekt! M.E., K.J. og jeg koste oss hjemme med bestemora, og det herlig å slappe av litt :-)
Ja, og M.E. lekte selvfølgelig med nabojenta :-) Men det gjorde hun omtrent hver eneste dag, så... ;-)

Fredag 26. mars:
Endelig kom dagen vi hadde venta lenge på! Påskeferien var i gang, og A&M skulle komme! :-D
De skulle sove hos tantebanden hele ferien, men de kom innom hos besteforeldra før de kjørte videre ut etter at de var hentet på båten. Jeg er alltid så glad når vi kan være sammen!

Lørdag 27. mars:
B.A. skulle være toastmaster i bryllupet til et vennepar av min svigerinne, så han var bortreist og opptatt hele dagen med det. Det gikk veldig bra, og alle var fornøyde, blide og glade! Og det er jo sånn det skal være på en sånn dag :-)
M.E. var invitert i bursdagen til tvillingene som hun kjenner fra Gamlebarnehagen sin. K.J. og jeg ble med, og det var mange viltre, blide, glade, sukkerhøye unger som storkoste seg med pølser, brus og deilige kaker! :-D

Søndag 28. mars:
Tantebanden kom på besøk og hadde med seg Kela. Jeg fikk til og med kjent på småvalperimagen som sparka! Utrolig morsomt! :-D
K.J. har aldri vært så veldig begeistra for Kelas omsorg - altså slikking i ansikt og sånn - så han foretrakk å sitte på et trygt fang eller høy stol og å holde GODT øye med den firbeinte, brune tingen som stadig var oppi fjeset på'n. Men etterhvert roet hunden seg ned, og ta var han til og med tøff nok til å kjenne litt på
henne :-)

Mandag 29. mars:
Svigerfars bursdag, og nå er han offisielt pensjonist. Og K.J. ble 10 måneder :-)
Jeg syns tiden har flydd av sted! Men den gjør gjerne det når man har barn... ;-)
På ettermiddagen fikk svigerfar besøk av sin tidligere dommermakker (håndballdommer), og vi spiste bløtekake og banankake og skravlet og koste oss.
Eldstenevøen vår var også der borte, og plutselig var hele spisestua full av laptoper ;-) Ja, for når bordklaffene er nede, er det plass til fire på hver langside. Og det var fire laptoper i gang samtidig. Og da det ikke var besøkelser på gang, så var det enda en laptop i sving borte på salongbordet også. Pluss den stasjonære på kontoret. Så jaddah... Hvem trenger å betale i dyre dommer for å dra på LAN? ;-P
Natt til denne dagen fikk jeg ikke blund på øynene. M.E. kom inn til meg før jeg var sovna og sa at hun hadde vondt i magen. Jeg tenkte at det kunne være luftsmerter, for hun sa selv at hun ikke trodde at hun måtte kaste opp, og jeg visste at hun hadde spist luftig mat flere ganger den dagen. Noen egg og vi hadde grønnsakssuppe med masse erter og kålrabi i til middag...
Så hun gikk og la seg igjen, men hadde for vondt til å få sove, så da kom hun igjen, og etterhvert ble jeg med henne inn på rommet og la meg ved siden av. Og så spratt a opp og løp ut på badet, og da kom alt opp... :-S
Men etter noen timer med magevondt, så var hun i tipptopp form igjen - heldigvis!
Da klokka ble 9:30, gikk jeg inn og vekket B.A. og byttet plass med han, for da var jeg kjempetrøtt og sliten. Og så stod jeg opp noen timer etterpå - og da var det ikke lenge før det kom besøkelser og sånt til svigerfar.

Tirsdag 30. mars:
Fotograferingsdag!
Vi hadde time til 3-generasjoners-fotografering på Fame i Bergen i januar, men da ble K.J. innlagt på Haukeland med luftveisinfeksjon. Så den fotograferingen var ikke helt vellykket, for vi var ikke fulltallige. K.J. og jeg var jo ikke der. Så da fikk jeg bestilt ny time i påskeferien, heldigvis - og formen var heldigvis på topp hos alle, selv om jeg ble litt nervøs for hvordan det skulle gå da M.E. var dårlig natta før - så vi kom oss av sted alle sammen. Bestemor og bestefar. Tante, onkel og alle tre søskenbarna. B.A., jeg, størstesøskna, M.E. og K.J..
Uheldigvis var K.J. litt trøtt og misfornøyd, men jeg tror nok det ble noen morsomme bilder likevel.

K.J. sitt fotograferingsantrekk :-D
Tigergutt-snekkerbukse og matchende Tigergutt-body, sixpence og matchende sko. Også hadde han en matchende strikket Tigergutt-hettejakke også.

Onsdag 31. mars:
Dagen var kommet til den planlagte turen til Akvariet i Bergen.
Vi gikk og kikket på fisker og sjødyr av alle slag, og gledet oss til å ta en titt på den nyåpnede haitunnelen.
Vi fikk også med oss selshowet, og hørte med ett øre på matingen av noen krokodiller... Det var så vanvittig mye folk der at vi omtrent måtte stå i kø for å tenke etter om vi kunne bevege en arm... Men vi tok det med ro og fikk med oss det meste likevel :-) De seks eldste ungene (søskenbarna var også med) fikk gå som de ville, så lenge minst én av dem hadde mobil på hvert "lag". Med rundt 5000 mennesker på et lite sted, liker jeg ikke tanken på å ikke kunne få tak i ungene, liksom... Og de var flinke og kom når vi ga dem beskjed om det og sånn, så det er jeg fornøyd med.
Ulempen med å slippe dem av gårde på egenhånd, var at de ble ferdige med alt på en time, mens vi ikke var ferdige med steinbitene engang :-P

Henge-på-ryggen-K.J.

Søt steinbit? Tenk at noe så lite pent kan smake så innmari godt ;-)

Utrolig søte pingviner i full sving med redebygging 

- og en nysgjerrig tilskuer som får seg noen gode innredningstips ;-)

Hai sett undenifra. Ja, for vi var faktisk inni havet, for tenk!

Flink sel som hoppet gjennom ringen :-)

En sjøstjerne M.E. måtte se veldig mye nærmere på. :-)

Torsdag 1. april:

Aprilsnarr!

Det var veldig morsomt! M.E. "lurte" oss alle med alt fra edderkopper i håret til at vi hadde feil farger på klærne våre. Og selvfølgelig gikk vi fem på hver eneste gang! ;-)

Vi var igjen på besøk hos de vi var på middagsbesøk hos tidligere, og denne gangen hadde vi noen kjempekoselige timer med påskeeggmaling! :-D

Størstesøstra blåste noen egg, og ble temmelig sliten av det, og de to små frøknene malte eggene og storkoste seg!

Og det som ble blåst ut av eggene, ble til utrolig deilige pannekaker! :-D

Det ble malt mange flotte egg! Bare se her:

Gleden ble ikke akkurat mindre da jentene også ble malt i ansiktet. 3-åringen ble Verdens Søteste Løve og M.E. ble Verdens Skjønneste Pusekatt :-D

Da vi kom hjem til bestemor og bestefar igjen, var det klart for klippfiskmiddag, og vi spiste nok litt for mye alle sammen ;-) Men det var absolutt verdt det!

Fredag 2. april:
Den Store Påskeeggjakt- og PinnekjøttmiddagDagen var endelig kommet!!
M.E. hadde laget kort til Påskeharen dagen før, og da hun våknet om morran så hun med en gang at kortet var borte...! :-D

Er det ikke skjønt? Hvorfor hun har skrevet endel speilvendt, aner jeg derimot ikke... :-)

Under kista som kortet hadde ligget på, lå det til og med et sjokoladeegg! Så det var et sikkert tegn på at Påskeharen hadde vært der, ja!

...og sånn ser man ut etter å ha spist såpass store sjokoladeegg!

Jeg hadde laget rebuser og quiz'er til alle de 6 eldste ungene (A&M, M.E. og de tre søskenbarna), og de ble delt inn i 3 lag under rebusen. Alle postene måtte de finne ved å finne løsningsordet som rimet på det siste ordet i linja over, og det var ikke alltid like lett, nei. Men de storkoste seg! De største var kjempeflinke og lot de minste også få prøve å løse oppgavene, og de var også flinke til å holde seg til "spillereglene" - Ikke løpe og ikke fortelle noen av de andre hvor det lå lapper som de kanskje ville finne på veien.
Etter en god stund, hadde alle lagene kommet gjennom rebusen, og på siste post lå det quiz-oppgaver og venta på dem. Storebroren hadde nok satset på at jeg skulle være snill mot ham, men det var jeg ikke :-P Av 12 oppgaver, klarte han 2 uten hjelp. Men tanta forbarmet seg over stakkar'n og hjalp ham gjennom resten sånn at han fikk fram løsningsordet på hvor egget var gjemt.
Alle barna fikk 12 og 13 oppgaver hver, og så måtte de sette sammen første bokstav i hvert svar til å bli løsningen på hvor eggene var gjemt. Påskeharen hadde gjemt dem både høyt og lavt, oppi og inni og under og bak. Men alle fant fram til slutt, og så var det tid for å sprette eggene og kose seg foran TV'n.
Alle var fornøyde med dagen, og jeg tror nok jeg hadde det minst like artig som ungene. Jeg storkoste meg både med å lage oppgavene og med å se dem ha det moro underveis :-)
Nå gleder jeg meg allerede til neste gang vi kan ha skattejakt! :-D

Lørdag 3. april:
Tattoo-tid! Min gamle rune-tatovering skulle endelig bli ferdig! :-D
Jeg møtte opp på Let's Buzz i 13-tida, og etter å ha vært skisseblokk en liten stund, kom vi fram til at dette ville bli kult - og det ble det!

Skisset opp med først rød og så blå sprittusj

Omrisset ferdig! :-D

Fiiine tatoveringa helt ferdig! Og passelig rød og hoven ;-)

Inni står navnet mitt i middelalderruner (for de hadde Y) og rammen rundt er to drager som biter hverandre i halene

Futhark-M. <3

(innsiden av armen - på den ene dragens kropp)

Futhark-K. <3

(utsiden av armen - og opp-ned i forhold til åssen jeg leser det selv - på den andre dragens kropp)

Søndag 4. april:
Avreisedag... A&M skulle av gårde med båten kl 16:30, så bestefaren kjørte dem til kaia og så dem vel av gårde. B.A., M.E., K.J. og jeg kjørte til Gol bare en times tid før de reiste...
Turen gikk ganske greit. Det var ikke noe trafikk i den retningen vi skulle - heldigvis - men inn mot Bergen var det laaaaaange saktegående køer... Det var også flere veier som det var kolonnekjøring på, bl.a. Hardangervidda. Der var det faktisk så mye som 6 timers venting! Så vi var veldig glade for at vi skulle til Gol over Hemsedalsfjellet, ja!
Vi hadde en liten spisestopp på Vossevangen, en skifte-bleie-og-gi-flaske-stopp rett før Lærdalstunnelen, og så gikk resten av veien til Gol uten stopp. :-)
K.J. har fått nytt bilsete, og det virket som han likte å komme litt høyere opp og kunne se litt mer ut av vinduet og sånn. :-)
Vi kom fram til Pers temmelig sent, men vi rakk middag og dessert - og så var det to trøtte små og et par slitne store som stupte i seng etterpå

Mandag 5. april ->
Vi reiste fra hotellet etter en solid frokost, og skulle innom Rema-butikken (som er søndag- og helligdagsåpen) for å handle det mest nødvendige før vi kjørte hjemover, men vi måtte faktisk stå utenfor å vente et lite kvarter før butikken åpnet klokka 11. Ny rekord for oss, gitt!
Vi slapp heldigvis køer på resten av veien også, men jeg må innrømme at jeg var spent på åssen det skulle gå rundt Hønefoss og på Sollihøgda. Men det var nok bra at vi kom oss av gårde såpass tidlig, for det var ikke noe køer eller trafikk å snakke om i det hele tatt, heldigvis!
Vi hadde bare én stopp på hjemturen, og det var på Vik før Garntangen. M.E. og K.J. fikk kommet seg ut av bilen og strekt litt på kroppene sine, og etter at B.A. hadde fått seg litt kaffe, så kjørte vi hjem!
Hjem! For et nydelig ord...
Vi hadde hatt en fantastisk ferie, men det er alltid deilig å komme hjem til sin egen seng og hverdagens rutiner igjen. :-)
Men da jeg skulle hente bilen min på togstasjonen, så var det en mindre morsom overraskelse som venta meg... Noen hadde stjælt skiltene mine! Begge to...! Pokkers drittfolk!

Jeg ringte til politiet og meldte ifra, og hun jeg snakket med, kunne fortelle meg at en av deres biler hadde fulgt etter en bil med mine skilter den 27. mars, så da veit vi jo med sikkerhet at de er stjælt - og i bruk på et annet kjøretøy...
Jeg var så sinna at jeg rista mens jeg snakka i telefonen... Det er så totalt unødvendig! Også er det så ufattelig vanskelig for meg og ungene når jeg ikke har bil, for vi bor utenfor all kollektivtrafikk (det går skolebusser 1 km unna, og det er det) så jeg kommer meg faktisk ingen vei.
B.A. må jo på jobb, og han må dra hjemmefra en time før barnehagen åpner, og kommer ikke hjem før en halvtime etter at den er stengt, så han kan ikke få M.E. verken til eller fra. Så nå må vi håpe på snille venner og hjelpsomme naboer for å komme oss rundt...

Tirsdag ble M.E. kjørt av faren til bestekameraten sin både til og fra barnehagen, og det var utrolig deilig! M.E. hadde gledet seg så veldig til å komme tilbake til barnehagen, og hun ble både sint, lei seg og redd for tyvene da det virkelig gikk opp for henne hva det dustete tyveriet medførte for oss. Men hun ble også redd for at de skulle komme hit til oss og at de skulle ha med seg kniver. Stakar lille jenta mi! :-(
Ei venninne av meg kom heldigvis og kjørte meg (og K.J.) inn til lensmannskontoret for at jeg skulle få meldt skiltene tapt og anmeldt forholdet, og i morra kommer hun etter å ha fått sine egne barn av gårde til skolen, for å kjøre M.E. i barnehagen og meg (og K.J.) til biltilsynet i Mysen for at jeg skal få levert tapsskjemaet og få avregistrert bilen min. Så lenge skiltene mine er i bruk på en annen bil, bør jeg absolutt ha helt nye skilter med nye nummer, og det kommer til å ta tid... Lang tid. Altfor lang tid for meg som bor så langt ute på landet... Men sånn er det bare. Jeg kan strengt tatt kjøpe prøveskilter, men det koster 250,- kroner pr dag, og det har ikke vi råd til. Så da må bilen bare bli stående der den står, og så får heller M.E. ha litt fri i barnehagen når vi ikke har noen som kan hjelpe oss.

Åh, jeg blir så vanvittig sinna!!
Men heldigvis har jeg nå fått meldt ifra, og jeg har også plenty med folk som kan bevitne (og en togbillett som kan bevise) når jeg dro hjemmefra hvis det skulle bli nødvendig. For jeg har jo ikke akkurat gjort dette mot meg selv, bare for å være vittig...

I morra (onsdag) skulle K.J. egentlig på 10-mnd-kontroll, men den må vi bare få utsatt. For jeg kommer meg faktisk ikke dit. Jeg har absolutt ikke lyst til å benytte meg av andre dersom jeg ikke absolutt må, så da ringer jeg bare og utsetter timen hans. Det er jo ikke verdens undergang :-) Kanske helsesøster til og med kan komme på hjemmebesøk og ta kontrollen?

Nei, nå håper jeg vi har fått nok for en laaaang stund framover. Nå er jeg drittlei sykdom, skader, uforutsette høye utgifter, unødvendige tyverier, etc... Nå skal vi ha en finfin vår og en deilig sommer uten bekymringer og motgang! *bestemme*