Farsdag og bursdag

Denne helga er spesiell. Mer spesiell enn andre helger.
I går hadde min fantastiske mormor bursdag og ble 77 år ung. ♥
Herr Gubbe var borte på jobb i helga, så da dro jeg og ungene på besøk til oldemor for å feire henne. Og på veien dit dro vi innom mamma og jeg mottok premien jeg vant på giborten hennes! ♥

Men det var ikke nok med det, nei!

Storhals fra Mimmi. Kan brukes på flere forskjellige måter:
1) 3 ganger rundt halsen
2) 2 ganger rundt halsen
3) Som "lue" og 1 gang rundt halsen

Mamma hadde strikka storhals til Maiken, kjøpt en pakke med deilige Janus ullsokker til Tassen, Herr Gubbe fikk en firepakning med vaskekluter og jeg fikk en herlig bok som heter "Slapp av litt a! - Barn om tid, voksne og hverdagsliv" av Birgitte M. Seim.

Forsidefoto av boka

Jeg gleder meg til å lese den, og bakpå står det følgende:
"Lider barna i tidsklemma, eller bekymrer vi oss uten grunn? Hvordan har de det egentlig? Er de stressa? Er dagene for lange og aktivitetene for mange? Eller trives de rett og slett? Svarene er ikke entydige - men tankevekkende. Klar tale fra ærlige barn. Verdt å lytte til. Noen voksne; foreldre, pedagoger og besteforeldre setter barnas utsagn i perspektiv. Faktainformasjon og kommentarer i hverdagen vi lever i. 
Her er innspill og tips til travle engasjerte foreldre fra andre foreldre - og ikke minst fra barna. 


- Det er bedre å ha god tid enn dårlig tid. Sånn er det bare. (Julie 6 år)
- Stress er når de blir sinte og kan miste jobben. (Lars 6 år)
- Når vi er greie, så kommer vi ikke fore seint. (Simon 6 år)"

Jeg har bladd litt i den, og barnesitatene er herlige! Ja, jeg har en spesiell forkjærlighet for barnesitater, og disse var absolutt ikke noe dårligere enn alle de andre jeg har lest - og absolutt hørt - tidligere ;-)

Men tilbake til gårsdagens bursdagsbarn!
Jeg er så utrolig glad i besteforeldrene mine, og jeg er heldig som har dem. 3 av 4 lever fremdeles. Min mormor og morfar er nå 77 år begge to, og min farfar fyller 90 i desember. Jepp! Jeg er virkelig heldig! Og barna mine er heldige fordi de har 3 oldeforeldre!
Maiken hadde laget kort til oldemor selv, med tegninger både utenpå og inni og hun hadde skrevet helt på egenhånd. Flinke 6-åringen min! ♥

Inni stod det følgende (ord- og bokstavrett):
"GRATULLERER ME DAGEN HILSEN MAIKEN OG KRISTOFFER OG MAMMA OG PAPPA"

Og mens vi var der borte, forsvant Maiken og Oldis (oldefar, altså) inn på rommet hans for å tegne, og ut kom de marsjerende med krone til oldemor (fordi hun hadde bursdag) og krone til Oldis (fordi det er farsdag i morra (altså i dag)) og en helt egenkomponert DAVBOK som oldemor kan skrive i hver kveld. ♥ Ja, også flagg, selvfølgelig!

Mens Maiken og Oldis var opptatt, trimma Kristoffer min onkel i trappa (3 trinn opp og 3 trinn ned og 3 trinn opp og 3 trinn ned - gjentas i det uendelige og til ryggen til grandonkelen truer med streik).
Fine, fine familien min! ♥



I dag har det - som de fleste forhåpentlig vet - farsdag. Fedre har blitt hedret, fedre har fått senga full av brødsmuler, fedre har fått kort og gaver... Fedre har blitt litt ekstra satt pris på i dag.
Jeg har snakket med min pappa på telefonen.

Far i dette huset, altså Herr Gubbe, kom ikke hjem før kl 12:15. Han har jobbet i helga. Så han fikk ingen brødsmuler i senga, gitt. Han fikk derimot se at jeg hadde ommøblert soverommet i løpet av helga, da... For det gjorde jeg på fredag. Men jeg veit ikke om jeg lar det forbli sånn, for jeg blir ikke helt fortrolig. Men jeg gir det er en sjanse, jeg. Litt fordi jeg bør gi ting en sjanse før jeg forkaster det, men også mye fordi det var pyton å snu senga (180x200cm+sengestamme-størrelse) i et forholdsvis lite rom - med skråtak.
Men da Herr Gubbe Far i Huset kom hjem i dag, så sov Kristoffersen. Så Maiken måtte kjempe tappert mot utålmodigheten og fristelsen til å vekke broren, for hun visste at ingen gave skulle gis før han var våken... ;-)
Det vi derimot ikke visste, var at Kristoffer hadde ordnet noe helt på egenhånd også!
I postkassa i går (eller var det på fredag?) lå det et brev til Far i Huset, og det åpna han i dag.
Inni var det et flott, blått kort med et av mine favorittdikt på framsiden:

Trykk på bildet for større versjon

Og inni....: ♥

Kristoffers håndavtrykk - med stilig pop-up-effekt
Kristoffer har selv tegna på hånda si ♥

Og av barna fikk han boka "Barndommens godteri". Perfekt for en mann som både liker å mimre og som er meget, meget glad i søtsaker!
Og så koste vi oss med muffins som Maiken og jeg bakte i full fres. Noen med grønn glasur og noen med melkesjokoladelinser i. Også hadde min mormor sendt med en pose med kanelsnurrer også. :-D


Gratulerer med farsdagen, alle pappaer! 
(Men spesielt til deg pappa'n min og til Selveste Far i Huset)



Hvordan har dere hedret far i dag?

Rariteter

Jeg elsker alt som er rart. 

Jeg samler på rare ting.
Jeg omgir meg med mye rart.
Jeg kler meg med rare klær.
Jeg legger ting på rare steder.
Jeg sier mye rart.
Jeg liker rare ord.

Jeg er rar. 

Jeg har en rar mann.

Jeg har rare barn.

Jeg blir fascinert av rare dyr.

Jeg har lenge hatt sansen for sjiraffer, ugler, flaggermus og en slags abbor som jeg ikke husker navnet på.
Sjiraffer er rare fordi halsen er så himla lang og kroppen er så kort og beina er lange og når den skal drikke, så må den stå med beina langt fra hverandre for å klare å drikke.

Bilde lånt fra www.perlgurl.org

Ugler er rare fordi de kan snu hodene sine helt rundt.

Bilde lånt fra www.ecoscraps.com

Flaggermusa er rar fordi den henger opp-ned og sover.

Bilde lånt fra http://images.travelpod.com

Abboren er rar fordi hannen "kler seg ut" som hunnkjønn og lurer andre hannabborer til å bruke opp svømmerne sine for å befrukte seg, for så å kaste seg over hunnabboren selv.

Fascinerende!

Og et av mine favorittdikt er:

"Så rart" av Inger Hagerup

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.

Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.

Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

Hva fascinerer deg mest?

Innlegg nr 100, refleksjoner og snø.

Dette er mitt innlegg nummer ett hundre. Tadaaaaah!
Jeg tenkte det kunne være greit å vite akkurat hva hundre egentlig er for noe, så jeg slang meg innom Wikipedia en tur og kunne da lese bl.a. følgende om 100 (tall) - og endel har jeg plusset på selv også. For moroskyld:

HUNDRE ER:

* det naturlige tallet som kommer etter 99 og før 101

* kvadratet av 10 (10²)

* SI-prefikset for hekto

* summen av kubene av de første fire heltallene; altså 2⁶ + 6² = 100

* atomnummeret til fermium, en aktinid

* kokepunktet til vann (100 grader Celsius)

* antall år i et århundre

* telefonnummeret til politiet i Hellas, India og Israel

* telefonnummeret til ambulanse i Belgia

* en sprintøvelse i friidrett (100-meter)

* ti år mer enn min farfar blir i desember

* søtti år mer enn jeg blir samme dag i desember

* 1 hel innenfor prosentregning (100 %)

* en rosa lapp. Eller to grønne lapper. Eller fem store, messingfarga mynter. Eller ti litt mindre, messingfarga mynter. Eller tjue store, sølvfarga mynter med hull i. Eller hundre mindre, sølvfarga mynter med hull i. Eller plagsomt mange små, kobberfarga mynter uten hull i.

* antallet telys man kan kjøpe på IKEA for kr 10,- den 20. november 2010

* max fartsgrense på motorveier i Norge

* hundre ganger mer enn jeg tar med her nå… 

Kanskje kommer det en oppfølger til denne ved 200 blogginnlegg? Da med dobbelt så mye fakta? :P

Hundre. Her representert ved et fartsgrenseskilt.

Og ved et sånt feiende flott tall, så føler jeg at jeg skal sette litt pris på dere som gidder å lese alt det rare som svirrer rundt i skallen min...
TI GANGER HUNDRE TAKK for at dere gidder! Uten at noen leste, hadde jeg ikke giddi å blogge. Og hadde jeg ikke gidda å blogge, så hadde jeg ikke hatt mitt blogginnlegg nr 100 her og nå. Nemlig.

Denne blogginga har vært et kjærkomment pusterom og avbrekk i en heller kjedelig hverdag. Pusterom og avbrekk fra "ingenting"? Neida... Det skjer alltid noe! Men det er mest på ettermiddagene, kveldene og i helgene. På dagtid har jeg huset for meg selv og disse timene bruker jeg som regel på dere. Høres det stusselig ut? Jeg kan love at det faktisk ikke er så stusselig... Helt sant på tro og ære og med kniver i hjerter og greier. Jeg trives i deres selskap og koser meg med blogglesinga. Selv om jeg kanskje ikke er så flink til å legge igjen kommentarer overalt, så prøver jeg hvertfall å henge med hos en god del av dere. :-)
Takk!

Men bloggen har ikke bare vært et pusterom og et avbrekk. Det har vært gleder, forventning, spenning og faktisk litt innbringende også!
Jeg har siden jeg åpna bloggen (igjen) i mars d.å. fått flere gode tilbud (takk til BonkaRakka-Trine for Sack'n'Seat til en pen pris og til Barbro for fabelaktige navnelapper også til en pen pris) på ting jeg har ønsket meg, og jeg har vunnet ting. Faktisk en god del ting.
Jeg har vunnet:
* undertøy til Minstemann (fra LykkeFryd) 
* VIP-event med LittlestPetShop (fra Pias verden)
* OBH Nordica-kjele (fra Sivs Hus)
* romslig Camp Cirrus-veske (fra Åpent Hus)
* Prosjektveske med garn, oppskrift til pulsvarmere, knapper og sjokolade (fra Ellens Kreative Krok)
* Ekstrapermien, som skal bli en valgfri vare, fra Miriams Hobbykroks Eplabutikk
* Gibort'en til mamma'n min.
Jeg veit at mamma (og jeg) har vært (og er) redd for at noen skal mistenke juks og fanteri i slike sammenhenger, så vi har begge vurdert hvorvidt vi skal delta på hverandres gibort'er og konkurranser... Vi har valgt å delta og satser på at folk faktisk stoler såpass på oss, og at dere fortsetter å bli med når vi har gibort'er og konkurranser. :-)

Jeg har også lært og oppdaget mye i løpet av disse 100 innleggene.
Jeg har:
* oppdaget zinkhus
* oppdaget Green Gate
* gjenopptatt strikking og hekling
* oppdaget Amiguru
* funnet ut at vimpelrekker er i motebildet (Er de det fremdeles?)
* sett utallige versjoner av bambier, elefanter, pinnsvin og fluesopper i både klær og interiør
* funnet ut at ugler også er i motebildet
* sett fantastisk bruk av retrostoffer og -tapeter og -ting
* sett en hel del fantastiske make-overs av både møbler, vegger, trapper, gulver, tak, dører, pyntegjenstander, klær, hår, osv...
* delt gleder (mine og andres)
* delt sorger (Mest andres)
* delt mine frustrasjoner
* latt meg inspirere
* lært at hendene skal være på kvart på tre og ikke ti på to
* mye mer som jeg ikke tar med her og nå...

Og jeg gir meg ikke med 100 innlegg!
Så er dere advart!


Nå snør det.
Maiken spurte i dag hvorfor snøen er hvit og ikke blank siden den er laget av vann.
Noen som veit?
Svar mottas med stor takk! :-)

Jeg googlet snøkrystall-bilder og fant dette. Det er hentet fra bloggen "Der villmarka suser".

Ønsker dere alle en herlig dag! ♥

Vinneren av gibort #2 er trukket :)

Da var dagen kommet for trekning, og vinnerne av min andre gibort er trukket av henholdsvis Lilletassen, Maiken og gubben.

Småen syntes det var mest spennende å ta en hel neve lapper og slenge de nedi boksen igjen - etterfulgt av stormende jubel og klapping.
Men etterhvert ble han enig med seg selv, og trakk opp bare én lapp.

Liten tass med øyebetennelse trekker vinnerlappen

Og opp av boksen trakk han....... *trommevirvel*

Hva står det her da?

Rødhette!
Du vant førstepremien, som er lysestake, krukke og medisindrops, og kan derfor velge din "medisin" først.
Du kan velge mellom:

* Medisin mot dårlig vær

* Medisin mot kjøpsmani

* Medisin mot dårlig samvittighet

Edit kl 19:00: Rødhette sendte meg mail med ønske om "MEDISIN MOT DÅRLIG SAMVITTIGHET".

Når du har gjort ditt valg, vil vinneren av andrepremien kunne velge sin medisin av de to gjenværende.

Og andrepremien ble trukket av en dypt konsentrert Maiken:

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen... eller utenfor!

Maiken leser vinnernavnet selv...

Og vinneren av andrepremien ble.... *ny trommevirvel*

Mie!
Du kan da altså velge medisindrops etter at Rødhette har valgt. :)

Edit kl 19:30: Mie har valgt seg medisin mot kjøpsmani (etter loppis i helga, føler hun at hun trenger det nå ;))!

Og sist, men absolutt ikke minst, tredjeplassen!
Den ble trukket av gubben *enda en trommevirvel*

Trekning fra påholden boks

Og den siste medisinen går til....:

Lykkeliten!

Edit kl 19:30: Lykkeliten får medisin mot dårlig vær, så da håper vi på drømmevær i Lykkelitenverden om kort tid!



Men det er ikke slutt med dette!
Grobu-Mimmi har bestemt seg for at en av mine deltakere, som ikke vant nå, skal få en ekstrasjanse til å vinne noe fint. Jeg vil derfor ta vekk ekstraloddene til vinnerne (og Mimmi sine) og trekke av de resterende. Jeg må høre med mamma om hun mener at alle skal ha like store sjanser i ekstratrekningen og da bare ha ett lodd hver eller ikke. :-)
Så i kveld kommer jeg til å trekke en lapp fra boksen min som vil bli den heldige vinneren av en super overraskelse fra Mimmi!

Edit kl 20:15: Alle loddene ble tatt ut av boksen, og så tok jeg ut Mimmi, Rødhette, Mie og Lykkeliten sine lodd. Så tok jeg ut alle ekstralodd, sånn at alle hadde ett lodd hver i boksen... Og så trakk gubben!

Vinneren av ekstrapremie fra Mimmi ble...: TROLLMORA!
Trollmora følger både mamma og meg, så det var jo litt artig!
Gratulerer så mye, Trollmora! Du får en smykkegave i posten fra mamma'n min. Send meg adressen din på mail (kaliblogg@gmail.com), så sender jeg den videre til mamma. :)


Minner også om at hun trekker sin vinner av den fantastiske premien i dag. Påmeldingen ble avsluttet på fredag, så det er dessverre ingen sjanse til å delta på den lenger, men følg med på trekninga! Det er jo kjempespennende!


Så! Gratulerer til Rødhette, Mie og Lykkeliten som vinnere av min andre gibort!
Og gratulerer til Trollmora for ekstrapremie fra Grobu-Mimmi! :D

Ha en fortsatt fin søndag!

Om blogging og NAV

Jeg veit ikke hva jeg skal si...
NAV mener at ei ung jente (23 år) blogger for mye til å være ufør. Les hele saken i Dagbladet HER.

Gudrun bruker sin blogg som motivasjon. Hun bruker den til selvhjelp. Til å se det positive i et liv med kroniske plager. Har da NAV rett til å kunne basere avslag på søknader om AAP (Arbeidsavklaringspenger) på bakgrunn av høy bloggaktivitet? 
Ikke bare det, men først fikk hun avslag på bakgrunn av gode karakterer på skolen...!
Er dette nok til at NAV kan blåse en lang marsj i hva leger og spesialister sier i sine uttalelser?

Kvinnen sier til Dagbladet at hun ikke vil skrive en deppeblogg. At hun bruker bloggen sin som sin egen motivasjon og at hun bl.a. har gått ned 25 kg i vekt. Hun føler at hun blir straffet for å finne en metode for selvhjelp. Hun føler seg latterliggjort og tråkket på.
Jeg forstår henne! Veldig godt!


Hva med alle vi som allerede har uførestønader? Må vi slutte å blogge? Slutte å være aktive på ymse forum? Slutte å være på facebook, Twitter, nettby eller andre nettbaserte møteplasser? Må vi slutte med dette i frykt for at NAV-ansatte skal kunne surfe seg inn i bloggene eller profilene våre og mene at vi har altfor høyt aktivitetsnivå til å kunne regnes som uføre og dermed miste stønadene våre? 
I så fall ligger jeg vel litt svett an - og bør vel egentlig kjappe meg med å nappe ut kontakta til PC'en og pælme den så langt ut på jordet som jeg kan få den...


Mange uføre blir raskt isolert i sitt eget hjem uten de samme mulighetene til å møte mennesker ute i Den Virkelige Verden. Man mister kanskje store deler av sin daglige omgangskrets av bekjente og kolleger/studiekamerater. Man har ikke god nok fysisk og/eller psykisk helse til å komme seg ut av huset hver dag, og for ikke å gå helt på veggen så blir man mer aktive på internett. 

Jeg ser på en del av bloggerne i blogglista mi som en slags vennegjeng. Mennesker jeg følger livene til omtrent hver dag.
Og blogglesingen har også hjulpet meg! Hjulpet meg til å ha noe å se fram til. Hjulpet meg til å opprettholde en forholdsvis normal døgnrytme (for jeg setter meg heller ned og leser i noen blogger med en gang jeg kommer tilbake etter å ha kjørt barna på skolen og i barnehagen, i stedet for å gå og legge meg igjen. Selv om jeg er sliten, har vondt og er trøtt...).
Jeg har noe å følge med på.
Noe(n) å snakke om når min mann kommer hjem fra jobb.
Noen å dele mine egne, små hverdagsglimt med.

Gjennom nettaktivitet har jeg også møtt nye mennesker. Herlige mennesker som er blant mine beste venner i dag. Noen av de bor på helt andre kanter av landet. Min eneste mulighet til å kunne holde kontakten med dem er via internett og en og annen telefon.

Som innflytter til en kommune - ja, faktisk et helt fylke - hvor jeg ikke kjente noen, og ikke har noen jobb eller skole å gå til for å bli kjent med mennesker i Den Virkelige Verden, så er det kanskje litt ekstra viktig for meg å pleie vennskapene med de gode vennene jeg har - på de måtene jeg har muligheter til... For jeg har ikke anledning til å kunne reise på besøk til dem i tide og utide... Det blir for langt. Minimum en times kjøring. Og det lar seg ikke kombinere med ungene og jobben til min mann. Så enkelt er det.

Skal jeg da føle meg utrygg på nettet? Utrygg i min egen blogg? Utrygg på facebook? 

Kjør debatt!