Fastelaven og ris

Google viste meg fine bilder
av fastelavensris,
og dette bildet fant jeg
på denne adressen

I forrigår var det strålende vær her. Noen hadde skrudd på flombelysninga utendørs (jeg har hørt rykter om at den lampa kalles "Sola", men så sjelden vi har sett noe til den nå, så hadde jeg nesten glemt hva det var :P), temperaturen var behagelig og jeg hadde litt overskudd. Det overskuddet tenkte jeg å bruke på å ta med ungene ned i skogen her for å finne kvister til å lage fastelavensris. Over åker'n.

Så unger og mor fikk på seg matchende blå vinterdresser, høye vinterstøvler og luer - og så satte vi snutene våre mot skogen. Snupps og mor skulle gå base i halvmeterhøy snø (med skaretopping) og tassen skulle sitte i akebrettet. Plan lagt!

Etter 20 meter nedover åker'n ble tassen lei av å bare sitte. Men jeg dro ham tappert videre, vel vitende om at avbitertanga lå trygt i dresslomma og at bjørketrærne var innenfor synsvidde, mens jeg overhørte klaginga bak meg.
Men da vi kom ned til skogkanten var klaging gått over til sutring, og mor og snupps var småslitne i beina og melkesyra sprengte i lår og legger, så oppdager vi... Det er skråning ned til trærne. Og oppå åkerkanten var det nedoverbakke - mot skråningen. Så da kunne ikke tassen bare bli sittende i akebrettet, og ikke turde jeg å kave meg nedover skråningen på jakt etter en og annen pinne.
Så hva tror dere skjedde?

Joda. Jeg snudde på hælen og dro og kavde meg selv og en lite samarbeidsvillig tass på akebrett oppover åker'n igjen. Og åker'n er kuppert, så det var ikke bare-bare. Heldigvis hjalp snupps til å dytte akebrettet da det ble stående fast i mine dype fotspor. Men fastelavensris ble det ikke i år, gitt! Pinner fikk være pinner, og ferdig med det.
Heseblesende kom vi oss opp til gårdsplassen igjen, men skulle tassen inn da? Nei. Han skulle gå og dra på akebrettet sitt selv, han. Men han skulle ikke være ute. Så... Han skulle ikke inn - og ikke være ute... Enkelt? Hah!

Men boller med krem og syltetøy ble det :-D
Det ble litt senere enn planlagt, men sånn er det når det er både fastelaven, barneselskap for ei klassevenninne av snuppa og 5-mil på TV ;)

Fastelavensboller 2011 - hjemmebakt by mor & datter :D~

Så i går var altså Den Unge Damen i bursdagsselskap. Karnevalsbursdag. Hun ville være tryllekunstner. Og det fant hun ut etter at alle butikker var stengt, og vi har ikke flosshatt i huset. Heller ikke dress i størrelse 134. Men tryllestav og andre trylleting hadde vi i hus. Men hva skulle vi gjøre nårvi manglet kostyme? Jo, vi satte oss ned og tenkte. Grublet og forsøkte å finne muligheter. For tryllekunstner skulle hun være!

Så da ble kostymet sånn her:
* Mørk dongeribukse (med lommer)
* Mørk genser
* Cowboyhatt (som vi pynta med et rødt bånd)
* Kappe i sølv (laget av en gardin som a mor fant på loppis i fjor)
* Pose med trylleting
* Tryllestav
* Hånddukkekanin til å trekke opp av hatten

Fortryllende tryllekunstner ♥

Og jenta hadde til og med trylleshow foran 20 barn og 4 voksne! Det var 22 barn tilstede, men snupps trengte selvfølgelig en assistent, og det ble selveste bursdagsbarnet. Hun hadde vært hos oss dagen i forveien og øvet litt på sin assistentoppgave, og de var så flinke! Både tryllekunstner, assistent og alle barna (som faktisk satt stille og så på i nærmere 10 minutter) :-D

Og mor var kry! ♥

Nå er min lillebror på besøk, og snupps gleder seg til å vise onkel noen triks etter skoletid i dag. :-D Det var tross alt ham hun fikk tryllesettet av, og onkel gleder seg masse til å se på et helt ekte trylleshow senere i dag!

Ha en fortryllende dag - med eller uten illusjoner


Du verden og jøyegosjameg - det glemte jeg jo! I går var det 1 år siden nyåpninga av bloggen min.
Hurra for bursdagen til bloggen! 

Hekla iPhone-etui

Jeg har hekla et etui til iPhone'n min. Testa ut litt med klaff og greier, og det var litt artig.

Jeg kommer garantert til å lage flere for å selge i GROBUtikken, og da lager jeg både med og uten klaff, med og uten knapp, med og uten striper, med og uten snor til å ha rundt halsen, osv. Ja, man kan faktisk få akkurat sånt etui man har lyst på :-)

Og jeg hekler også etuier til iPod'er, mobiler, etc.
Fargene man kan velge mellom, ser man her på fargekartet min mor har laget:

Dette etuiet er heklet i mørk lilla med hvite detaljer.
Det er fordi jeg er så glad i lilla, det ;-)

Åtte år

Det første året jeg og Far i Huset var sammen, gikk det veldig slag i slag.
Vi traff hverandre 30. januar 2003. Og allerede 3. mars 2003 ble vi forlovet. Tenk det!

Men når noe føles helt riktig... Hvorfor vente? 

Bilde lånt fra en bloggside som ikke lenger eksisterer

Jeg veit at mange syntes vi gikk veldig fort fram, og hvor mange av dem som trodde at dette ikke kom til å vare fordi vi rushet så fort fram, aner jeg ikke...
Men vi viste dem, vi! Hah!

Nå har vi vært sammen i 8 år.
8 år med motgang og mye medgang. 8 år hvor vi har opplevd mye, møtt og blitt kjent med mange herlige mennesker. 8 år med utfordringer og 8 år med sorger og gleder.
Men den aller største gleden vi har fått i løpet av disse 8 årene, er barna. Våre to fantastisk flotte barn som vi elsker så ufattelig høyt! Våre to monstre som gjør ting de absolutt ikke skal eller har lov til, og som vi omtrent river av oss alt håret for i rein frustrasjon. Men samme hva de gjør og ikke gjør, så elsker vi dem. For størst av alt er kjærligheten, og kjærligheten til min familie... Den er uendelig stor!
...og da inkluderer jeg selvfølgelig alle i hele min familie. Både barn, stebarn, tantebarn, søsken, "svigersøsken",  foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, tanter og onkler... Ja, alle! For sånn er det jo når man blir sammen med en livspartner; Familien blir mye, mye større. Og det liker jeg selvfølgelig veldig, veldig godt.
For uansett hvor mange man blir glad i, så vokser bare hjertet for å gjøre plass til enda fler. :-D


Så kjære, kjære mannen min:

Takk for 8 flotte år! 

Gleder meg til å se hva de kommende åra vil gi oss - av gleder og sorger, medgang og motgang, utfordringer, opplevelser og nye mennesker å bli kjent med :-D
Jeg elsker deg!

Skilpadden Svein

Tidligere har jeg vist dere Apekatten Bertil.
La meg nå presentere Skilpadden Svein.

Det hele begynte med at jeg skulle lage en leken blekksprut. Men jeg så raskt at det ligna mer en skilpadde enn en blekksprut. Så da ble det skilpadde.
Den skal en liten gutt få i velkommen-til-verden-gave.

Men dum som jeg er, så lagde jeg ikke noe mønster på denne. Og da jeg her om dagen satte meg ned på min smekre stump for å lage en identisk en - og skrive mønsteret samtidig - så fikk jeg det selvfølgelig ikke likt. Men jeg gir ikke opp!
Plutselig en dag har jeg klart å skrive mønsteret, og da kan jeg lage fler. Som jeg kan selge i GROBUtikken.
Og når vi nå snakker om GROBUtikken... Har dere sett de flotte kurvene mamma (eller Mimmi, som dere kjenner henne som) har laget og som ligger i shoppen? Hun lager på bestilling også, så mulighetene for å få ønsket kurv i ønsket farge, er absolutt til stede! :-D
Så spurt inn og kikk!

Om å sette alt på hodet

Nå er det ikke mange her i huset som skal ha ting på hodet. Unntaket er En Liten Tass. Han liker å ha erteposer på hodet. Og hatter. Og Storesøsters hårbøyler.
Og jeg er totalt avhengig av min altfor store lue når det er høst/vinter/tidlig vår. Den er deeeeiliiiig! ♥

Men det jeg derimot er temmelig flink til, er å snu opp-ned på ting, sette huset på hodet. Ommøblere og tilbakemøblere og flytte på elektriske saker og ting - helst langt unna nærmeste stikkontakt, bare fordi det er så himla praktisk - og så videre og så videre.

Forrige uke fant jeg plutselig ut at vi ikke trenger spisestue. For vi spiser bare i spisestua når vi har middagsbesøk (sjelden), når vi har bursdagsselskaper (max 4 ganger pr år), til jul (annethvert år) eller til nyttår (også annethvert år).
Så spisestua blir altså sjelden brukt.

Vi bruker sjelden kjøkkenbordet. Hvertfall ikke på vinteren, for det er så kaldt der. Huset vi bor i er ikke tett, og det er aller verst på kjøkkenet. Derfor spiser vi sjelden på kjøkkenet.

Så hvor spiser vi?
Jo, i stua.
Dette har irritert meg lenge. Jeg liker ikke å spise i sofaen - unntatt når det er kosemat (helgemat foran TV'n). Så... Hvordan skulle vi løse det?

Jo! Nå skal dere se...
Jeg har her illustrert åssen det var før. Og hvordan det er nå.
Fremdeles er det fryktelig rotete. Det står ting overalt. Ting som bare må få ny plass etter at jeg fikk det for meg at jeg skulle ommøblere. Igjen.
Men jeg tror det blir veldig bra når vi bare blir ferdige!
...og når vi får flytta om på bilder på veggene. Det ser bare teit ut nå for tida... Men det kommer, det kommer!

Mål og proporsjoner stemmer absolutt ikke overens, for jeg har ikke tatt meg bryet med å måle noe. :-P
Så noen rom er store og noen rom er små. Noen møbler er overdimensjonerte, mens andre er overkomprimerte :-P Men sånt ser vi ikke på. Nemlig.



Før:

 Nå:

Jeg har heller ikke tatt meg bryet med å sette inn vinduer, dører eller møbler/trapper/greier i andre rom. For fokuset i dette innlegget skal være i stua/spisestua og "kontoret"/hobbyrommet.

Men det har blitt en temmelig stor omorganisering av oppholdsrommene nede.

Det hele startet egentlig med at jeg fikk hjørneskrivebordet sånn at jeg kunne ha plass til symaskinen hele tiden uten å måtte tenke på å pakke den vekk i tide og utide. Og så ballet det egentlig bare på seg. For det ble fryyyyyktelig mye trangere i stua enn det det allerede var fra før.
Nå har vi altså flyttet datamaskiner, symaskiner, hyller med permer og papirer og greier inn i det som var spisestua, og jeg har fremdeles utsikt ned på jordet. Hvor det kanskje kommer en elg marsjerende... En gang.

Og stua har blitt et mer voksent rom - med leker overalt :-P
Men leker er "ryddig rot" og kan lett slenges vekk når vi skal leke Voksne Mennesker ;-)