Jepp.... Kjapt oppsummering...:Bloggen har fått ny drakt. Jeg er knallfornøyd! Syns det er veldig bra med 3 kolonner. Det er så fint! :-)
Men det er ikke det eneste som har skjedd i det siste...!
K.J. har rast fram i utvikling i det siste, og det er helt supert. I løpet av noen få uker knakk han flere koder... Fra å ligge på magen og kun komme seg bakover, fant han plutselig framovergirene også. En lang stund hadde han vært oppe på knærne (krabbestilling), men la seg bare ned igjen og skøv seg bakover i stor fart. Men da han fant ut at det går an å dra seg framover også, så tok det ikke lange stunda før han klarte å koordinere hender og knær til å samarbeide om krabbing. Herlig! Så da var det bare å slenge opp trappegriner og hjørnebeskyttere, og bare sette seg ned og vente på Donald-kuler i hodet og blåveiser. Blåveisene har (heldigvis) glimret med sitt fravær, men et par-tre kuler har han da fått. Etter noen dager oppdaget han enda mer av verden, for da han plutselig kom seg skikkelig opp på knærne, så fant han ut at det gikk fint an å sitte på dem også. Men balansen var ikke alltid den aller beste, så i begynnelsen deisa han litt i gulvet. Men det er utrolig hvor fort kuler kommer, og hvor fort kulene går vekk igjen hos så små unger! ;-)
En morgen jeg gikk inn på rommet hans for å hente ham ut av senga, så stod han og venta på meg! Jøye meg! Hans verden var blitt enda større! Nå klatres det, krabbes det, sittes det, ståes det, utforskes det og plukkes det. Ja, for pinsettgrepet har også kommet på plass, så nå er det ingen små rusk og smuler som er trygge på gulvet lenger...!
Herlige fremskritt hos en noe grovmotorisk forsinka gutt. :-D Mon tro om neste fysioterapitime blir hans siste? Selv om vi liker fysioterapeuten veldig godt, så hadde det beste selvfølgelig vært å slippe ;-)
M.E. har også blitt knallflink til å hoppe tau. Ikke bare ett og ett hopp, men flere på rad. Tror rekorden hennes er oppe i 15 på rad nå. Det er virkelig herlig med sommer!
På torsdagen var en spennende dag! M.E. hadde sin siste Bli-kjent-dag på skolen, og hun hadde gledet seg veldig til å få skolesekken sin. Ja, for i Østfold får alle førsteklassingene oransje skolesekker (som en del av Aksjon Skolestart), men dessverre var sekkene forsinket pga streiken. Men de skal få brev i posten så fort sekkene kommer, med dato for når de kan komme og få den. Så da slipper de å komme til første skoledag med plastpose. ;-)
M.E. ble ganske lei seg fordi hun ikke fikk denne sekken, men hun ble glad igjen da de fikk beskjed om at de skulle få møte fadderne sine. Fadderne skulle komme og møte dem etter samlingsstunden, og så skulle de være sammen i et par timer. Det var veldig kjekt! Det er tre faddere som har tre fadderbarn sammen, og det er praktisk, for er en fadder syk, så er det to andre som står parat. :-)Klassen gikk ut til bålplassen i skogen (og fadderne var med), og der spiste de matpakkene sine før de forsvant for å leke og herje rundtomkring. M.E. og dem skulle leke gjemsel, og M.E. skulle telle. Hun stilte seg inntil et tre, og da hun kom tilbake klaget hun på at håret var ekkelt. Herlig! Halve håret var fullt av kvae og seigt og forferdelig! Hva skulle vi gjøre nå?! Hun skulle på barnehagefotografering halvannen time senere!
Etter at storefri var over, skulle ungene samles inne igjen, og så skulle de tegne fra dagen. M.E. tegnet den ene fadderen sin (hun rakk ikke tegne alle tre), og med en gang det var slutt kl 12, så løp vi ut i bilen og kjørte hjem for å vaske håret. To runder med zalo, shampoo, balsam, kam gjennom hår med vann rennende gjennom, mer balsam og børste og hårføner gjorde susen. Vi fikk det vekk! Og det beste av alt - vi rakk fotograferinga kl 13 også! Puh!Takk alle mulige former for høyere makter for hårføner, dusj og innlagt, oppvarmet vann! ;-) Og zalo!
Jeg var temmelig stressa og svett da M.E. kom med det håret, ja... Men vi fiksa det også! Så folkens...: Zalo funker på kvaehår!
Etter fotograferinga ville M.E. bli igjen i barnehagen og leke, og det var helt greit. Hun hadde sagt at hun hadde lyst til å dra hjem etterpå, men jeg hadde håpet at hun ville bli igjen, for det var den dagen Bestemor skulle komme - og det hadde M.E. glemt. Så vi hadde avtalt at Bestemora skulle hente i barnehagen og overraske M.E.. Og overraska ble hun absolutt! :-D
Men omtrent på den tiden som Bestemora og B.A. dro fra Oslo, så ble K.J. tett og pipete igjen. Han sleit med å puste, og jeg ringte legevakta - som ikke hadde lege før en drøy time senere. Men vi fikk time med en gang de åpna, så da gikk det slag-i-slag. M.E., B.A. og Bestemora kom hjem, K.J. og jeg dro til legevakta. Der fikk han rasemisk adrenalin på forstøver, BetaPred-tabletter oppløst i vann og de kontrollerte CRP (under 8= ingen bakterieinfeksjoner), O2-metning (over 90% hele tiden) og feber (38,4). Siden han ikke ble bedre av adrenalinet og BetaPred'en, ønsket legen at en lege på barneklinikken skulle se på ham. Han spurte også meg hva jeg syntes, og jeg sa at jeg ikke følte meg trygg på å bare ta ham med meg hjem og satse på at det gikk over av seg selv når han selv var usikker. Så da gikk han og ringte til vakthavende lege, og jeg fikk med meg innleggelsesbrev hjem for å hente det som skulle hentes, og så skulle B.A. kjøre av gårde med Tassen. Og hva stod i innleggelsesbrevet? Joda... "Mor er bekymret". Takk for den! Slik som det var skrevet, var jeg omtrent "hysterisk" og den eneste grunnen til at han skulle legges inn, ja... *himle* Jeg følte meg forholdsvis trygg på at det var falsk krupp (igjen), men siden K.J. har slitt så mye med luftveiene og var såpass tett og dårlig, så ville jeg selvfølgelig ha en lege til å sjekke det. Men redd var jeg aldri... Men selvfølgelig ble jo jeg også usikker da legen var usikker. Hvem ville vel ikke blitt det? "Mor er bekymret". Jada... Det var jeg jo forsåvidt...
Da B.A. og K.J. dro til Fredrikstad, så dro M.E., svigermor og jeg inn til sentrum for å handle mat og bestille oss en pizza. Vi fikk tankene over på noe annet et par timer, men jeg må innrømme at jeg satt og venta på telefon fra B.A., da... Det er vanskelig å være borte fra ungen sin når han/hun ikke er bra, altså! Rett og slett helt pyton! M.E. var veldig redd og bekymret for lillebroren sin også, og gråt og fikk ikke ro på seg til å klare å legge seg før pappa'n hadde ringt og gitt oss beskjed. Forståelig nok. Små mennesker har fryktelig store følelser! Gleder blir veldig store, bekymringer blir veldig store, sorger blir veldig store, osv... Men heldigvis ringte B.A. og fortalte at K.J. var bra og at de kom hjem igjen. Så da ble hun veldig, veldig glad og letta. Og måtte gråte litt mer. Hun gikk og la seg, men hadde ikke sovnet da K.J. kom hjem en time senere. Så da gikk vi innom rommet hennes og sa godnatt før de begge sovnet som steiner kort tid etterpå. :-)
I går skulle B.A. og jeg på fest. To av våre beste venninner, som også er hverandres svigerinner, fyller 32 nå i juni med bare noen dager mellomrom. Så da kjøte vi et par GODIS-skåler fra BlackDesign, 1 lilla og 1 svart. De er så utrolig stilige! Jeg ønsker meg hele serien! :-DVi putta også sjokolade oppi hver av dem, for man kan da ikke gi bort tomme godis-skåler ;-)
Da vi kom dit, fikk også B.A. gave, for han fyller 40 neste uke. Vi skal ikke feire nå, for vi har planlagt stor fest i september i stedet. 70-årslag. Ja, for han blir 40 nå i juni og jeg blir 30 i desember. Så da slår vi sammen til ett selskap i september (en forholdsvis kjedelig måned uten offentlige merkedager av noe slag) og slår på stortromma da.
Men jo, han fikk altså bursdagsgave han også... Stappfull GODIS-skål fra BlackDesign! :-D
Den var enda fullere enn på bildet, men han har jo selvfølgelig lettet den litt. ;-) Og oppi var det bare godteri han liker; sjokolade og lakris :-D
Men vi hadde en herlig kveld i går, med godt drikke, godt selskap, pizza og SingStar. Og GRATULERER MED DAGEN, JENTER! Glad i dere! *klemmer i fleng*
Forresten... I dag viste M.E. oss at hun også kan hoppe tau baklengs! 5 baklengshopp på rad. Flinke snuppelille! Og K.J. er frisk igjen (kun litt hoste) og alt er bare velstand. :-D
