Hun døde brått og uventet fra oss, men vi finner trøst i at det gikk fort og (sannsynligvis) smertefritt.
Dagene har gått altfor fort, samtidig som hele verden står stille for meg.
Det er en trilliard ting å ordne og sette seg inn i, telefoner å ta og svare på, familie å ta vare på, sorg å kjenne på, gi meg selv lov til å le litt innimellom...
Jeg har hatt daglige turer til Lørenskog, og familien min her hjemme har nesten ikke sett meg... I dag har jeg "fri" og er hjemme og prøver å sortere både tanker og papirer...
Mange av dere "kjente" min mor gjennom hennes blogg - Mimmis kreative kosekrok - og jeg vet at hun satte utrolig stor pris på dere alle. Dere beriket hennes hverdag og hun storkoste seg med å lese i bloggene rundt omkring.
Mimmi var nok det mest gavmilde og godhjertede menneskene jeg har kjent, og selv om jeg innimellom kunne bli irritert og utålmodig på henne, så er jeg glad for at vi hadde et kjempegodt forhold.
Vi snakket sammen minst en gang i uka - som regel mye oftere. Hun gledet seg stort og var stolt over at jeg hadde begynt med hekling jeg også - for sånt håndarbeide har liksom alltid vært bare hennes område.
Jeg kommer til å fortsette med håndarbeidet mitt - og kanskje jeg etterhvert også gjør ferdig noen av de mange prosjektene Mimmi hadde gående...?
Hun elsket sine barnebarn over alt på denne jord, og hun hadde stjerner i øynene og sprudlende stemme når hun snakket om eller med dem.
Det var gjensidig! Mine barn elsket sin Mimmi - like mye som hun elsket dem. ♥
Minstemann forstår ikke hva som har skjedd. Han kjenner på stemninga i rommet og ser at vi er triste, men han hjelper oss å glemme det vonde mange ganger i løpet av dagen, når han tar oss med på tur inn i hans egen fantastiske lekeverden. ♥
Frøkna har det tyngre. De første dagene var ganske tunge - særlig på kvelden da hun hadde lagt seg og fikk tid til å tenke og kjenne etter. Men både hun og vi har vært flinke til å snakke masse med henne, gi henne rom til å undre og spørre (og vi har prøvd å svare på alle mulige slags spørsmål - med mer eller mindre kreative utveier innimellom... Hva svarer man f.eks. på "Hvordan kan Mimmi finne Bianca (katten til Mimmi) i Himmelen når alle sjelene er usynlige?" og "hvor stort er uendelig" og ... Ja, dere skjønner tegninga...) og hun har selv sagt at hun vil gå på skolen igjen i morgen. Heldigvis er hun flink til å kjenne på følelsene når de er der, spørre med en gang hun lurer, osv... Akkurat nå leker hun og Tassen med Duplo, og hun er "et sorgløst barn" på 7 år igjen. Og jeg syns det er godt at hun lar seg selv føle på alle følelsene sine!
I morgen skal jeg på møte med begravelsesbyrået.
Jeg føler meg så liten - og samtidig altfor voksen.
Jeg vil ikke! Jeg har ikke lyst til å måtte være den som tar avgjørelser. Den som må ta seg av det praktiske. Den som må følge mamma'n sin til graven allerede. Jeg er bare 30 år! Jeg burde vært 30 år eldre. Minst!
I morgen kveld kommer også lillebroren min tilbake. Han bor i Bergen, og har ikke de aller største mulighetene til å bare sette seg i bilen og "bare kjøre bortom en tur".
Men jeg er glad vi er to nå!
Jeg veit ikke når jeg kommer til å skrive noe her igjen. Men jeg kommer tilbake.
Jeg har også skrevet inn i Mimmis egen blogg, og den bloggen kommer jeg til å bli værende. Til ære og minne om Mimmi. Et sted der jeg kan gå inn og lese. Et sted andre kan gå inn og lese. Et sted jeg kan skrive og kanskje legge inn bilder etterhvert... Et sted mine barn kan gå innom og "være med Mimmi" en liten stund...
Hva som skjer med GROBUtikken er jeg ikke helt sikker på enda. Men jeg regner med at den blir som den er en god stund til den også...
Mamma, jeg savner deg så veldig!
![]() |
| Det siste bildet som ble tatt av mamma Her leker Frøkna med Mimmi'n sin - og de er så glade og lykkelige begge to! |
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

























